Kommentar til blogginnlegg i Strategi

Her er en lenke til Kristin Tystads innlegg om digital kompetanse i Strategi-emnet. Dette handler om ulike definisjoner av begrepet digital kompetanse.

Kommentar til blogginnlegg i Digital kompetanse

Her er en lenke til Espen Sperlins innlegg om digital kompetanse, med utgangspunkt i en påstand om at lærerne er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse.

Kommentar til blogginnlegg i Endring

Her er lenke til Kritin Tystads innlegg til "Lærerne gjør ikke jobben sin".
http://kristinty.blogspot.com/2011/11/sosiale-medier.html#comment-form

Dette handler om hvorvidt lærere bør gjøre seg kjent med og utnytte elevenes bruk av sosiale medier.

Kommentar til blogginnlegg i Læringsmiljø

Her er en lenke til en kommentar jeg skrev til Elise Nybakk Årdals blogginnlegg "The Cloud":
http://aardale.blogspot.com/2011/11/cloud.html#comment-form

Kommentaren handler kort om fordeler/ulemper ved å benytte nettbasert programvare istedenfor installert programvare, og litt om spørsmål rundt sikkerhet/personvern.

Forhandlingsbarnet

Vi som jobber i skolen får ofte høre kommentarer som: “Elevene har ingen respekt for læreren lenger!” og “Han som var rektor da jeg gikk på skolen, hadde vi virkelig respekt for!”. I disse utsagnene ligger det ofte en forveksling mellom “respekt” og “frykt”. Tiden da elevene var redde for rektorer og eventuelt lærere, er heldigvis forbi.
Så synes vel mange at det har vippet for langt motsatt vei, når vi i dag opplever at elevene ofte tør å ta en diskusjon med oss “autoriteter”. Jeg, og jeg håper mange med meg, ønsker elever med egne meninger og mot til å hevde dem, men her går det ofte en tynn linje mellom det å kunne ha en fornuftig diskusjon, og situasjoner der elever bruker “ytringsfriheten” til å forsøke å skaffe seg fordeler eller slippe unna plikter/skolearbeid.
Her nærmer vi oss så det jeg går ut fra at Harald Thuen mener med “det sjølvstendige, unike barnet med rett til å ytre seg om det meste.”, slik det refereres til i oppgaveteksten. At dette fører til disiplinproblemer, vil nok mange lærere skrive under på, men er det elevene selv som har “skylda” eller ansvaret for at det er slik? Nina Fjellheim, rektor ved Hundsund ungdomsskole i Bærum, sier i et intervju med TV2 at “De undergraver til dels lærerens autoritet,...”. I samme artikkel tror kunnskapsminister Kristin Halvorsen at “mange foreldre sitter hjemme ved middagsbordet og jatter med når ungene kommer hjem og klager på lærerne sine.”
Her mener jeg at vi er i nærheten av kjernen til problemet. Trekantrelasjonen elev - skole - hjem er erfaringsmessig helt avgjørende for elevenes “framtoning” i skolehverdagen. Vi opplever stadig at elever som møter de samme holdningene hjemme og på skolen, både trives og har få problemer i skolehverdagen. Da tenker jeg både sosialt og faglig, mens det motsatte ofte er tilfelle hos elever som får servert ulike verdisyn hjemme og på skolen. Hvis skolen og hjemmet makter å lage like og tydelige rammer for barna, er dette bestandig til deres beste. Barn føler seg trygge når de vet hvor grensene går!
På vår skole er ikke mobiltelefonbruk noe stort problem, så jeg velger heller å relatere til elevenes bruk/misbruk av meldingstjenester, som foreksempel den vi har i vår LMS - Moodle. Her har vi sett eksempler på ganske stygge kommentarer elevene imellom, og igjen handler det om at det vi formidler om nettvett på skolen, blir, eller ikke blir, fulgt opp hjemme. Hvis så var tilfelle, kunne vi ganske sikkert få bukt med slike ting. Vi har også eksempler på 5.-klassinger som får sitte oppe om natten i helgene og spille dataspill med 18-årsgrense. Når slike ting “godtas” i hjemmet, er det vel ingen overraskelse at det er disse elevene som oppfattes som “vanskelige” når skolen prøver å gi dem grenser.

________________________________________

Litteratur:

Bjorøy, K., Leksjon “Endring og organisasjon” i DKL103.

Eriksen, S.,(2011, 04. mai). Kristin Halvorsen (SV):– Vi har oppdratt en generasjon av forhandlingsbarn. TV2.no. Hentet fra http://www.tv2.no/gmn/kristin-halvorsen-sv-vi-har-oppdratt-en-generasjon-av-forhandlingsbarn-3482583.html

LMS eller PLE?

I tredje leksjon i delemnet Digitale læringsmiljø trekkes det fram flere problemstillinger rundt spørsmålet om valg av LMS (Learning Management Systems) eller PLE (Personal Learning Environment) til bruk i læringsinstitusjoner. Et av de mest sentrale spørsmålene er naturligvis sikkerheten i forhold elevenes/studentenes personvern. Her er det vel ganske klart at “lukkede” systemer som LMS’er har en mye høyere grad av sikkerhet enn åpne løsninger.


I LMS’et vi benytter på vår skole, Moodle, har elevene nettopp fått integrert en løsning med bruk av Microsofts Live@Edu, noe som blant annet gir dem tilgang til enkle nettbaserte versjoner av Microsoft Office-programmer og lagring/deling på nettet. På en IKT-samling vi var på nylig, ble det tatt opp om ikke andre nettbaserte gratistjenester som for eksempel Google Docs var et vel så bra alternativ. Svaret var at Google hadde altfor dårlig sikkerhet i forhold til beskyttelse mot inntrengere, og derfor ikke egnet til formålet. En liten tankevekker for oss som benytter oss mye av dette redskapet, eller “artefaktet”, som noen ynder å kalle det.

På den annen side vil et godt sammensatt PLE kunne gi brukerne både bedre og mer brukervennlige redskaper enn de vi finner i noen LMS’er. Et godt eksempel på dette er wikifunksjonen i Moodle, som vi, etter opplæring og en tids bruk, fortsatt synes er “knotete”. Sammenlignet med Wikispaces har Moodle-wikien en mye høyere brukerterskel. Dette er slett ingen fordel når elever og andre lærere skal hjelpes igang med bruken.



Samtidig er det også klart at mange elever har høye digitale ferdigheter i bruk av helt andre  verktøy enn de som regnes som “sikre”, mens noe av poenget med LMS jo er at de forskjellige “artefaktene” skal fremstå enhetlige og lett gjenkjennelige. Her blir altså det ene hele tiden satt opp mot det andre.
På det stadiet jeg pr. dato er i prosessen mot å kunne ta en rolle som veileder i IKT, ville jeg nok rådet til å holde oss til det “sikre”, altså et LMS, men samtidig være våken og åpen for nye løsninger som stadig dukker frem. At utviklingen vil fortsette, kan vi ihvertfall anta med stor grad av sikkerhet!

Kontrollregimet som skolen er utsatt for

I låta “Another brick in the wall” gir Pink Floyd oss et eksempel på hvordan elever kunne oppleve skolen på 1970-tallet. Oppfordringen er å bli kvitt både utdanning, tankekontroll og mørk sarkasme i klasserommet, og i tillegg skal lærerne la elevene i fred. I vår sammenheng får vi tolke det i retning av at elever er lei et skolesystem med lite rom for individuell tilpasning, og der “systemet”, personifisert gjennom læreren, vil kontrollere og forme elevene i samme støpeform.

Eget bilde

Tre tiår senere drar Stig Johannessen, PhD Forsker ved NTNU Samfunnsforskning AS, fram mye av samme problemstilling i en kronikk i Dagbladet. Han setter fingeren på det økende presset fra myndighetene om kontroll på læringen, og peker samtidig på forskning som viser at dette ikke er veien å gå når det som etterlyses er ny kunnskap og kvalitet på læring.

Det er ikke vanskelig å være enig i argumenteringen når vi som har lang fartstid i skoleverket sammenligner tidsbruken i dag, kontra for noen år siden. Det brukes voldsomt med tid og
ressurser på å oppfylle myndighetenes krav om dokumentasjon på nær sagt alt vi gjør og ikke gjør, og mye føles lite relevant i forhold til den praktiske utførelsen av undervisningen. Dette går blant annet på bekostning av det som er aller viktigst i vår omgang med elevene, nemlig å ha tid til og god kontakt med hver enkelt. Jeg avslutter med en lenke til et wiki-innlegg fra Lillegården kompetansesenter for å underbygge dette.

___________________________________________________

Litteratur

Johannessen, S. (2008, 04. november). En illusjon om kontroll. Dagbladet.
Hentet fra http://www.dagbladet.no/kultur/2008/11/04/552615.html

Relasjoner mellom elever og lærere. (s.a.). Wikispaces. Hentet 24. november fra http://lillegarden.wikispaces.com/Relasjoner+mellom+elever+og+l%C3%A6rere

Waters, R. (1979). Another brick in the wall. På: The Wall (LP).
Hentet fra http://www.pink-floyd-lyrics.com/html/another-brick-2-wall.html