Gratisprinsippet i DKL-studiet

I utgangspunktet er det positivt at ting er gratis, men her blir selvsagt “frågan” hvorvidt vi går glipp av viktig læring ved å bruke “gratisvare” som formodentlig har færre og enklere funksjoner enn tungt, profesjonelt verktøy.

I min skolehverdag som lærer på mellomtrinnet, er det lite som tyder på at elevene skal kunne få tilgang til dyr programvare i undervisningen. Dette skyldes sjølsagt trange kommunebudsjetter, men det er nok også spørsmål om dette ville være ønskelig i undervisningssammenheng. Trolig ville det by på store utfordringer å få “utnyttet” avanserte funksjoner når det skal undervises i store grupper med svært variert ferdighet og kunnskap blant elevene. På denne bakgrunn synes det helt greit å følge gratisprinsippet i dette studiet.
Så kommer jo spørsmålet om det ville vært en fordel for den som skal lede undervisningen å ha kunnskaper og erfaringer som strekker seg litt lengre enn det som elevene skal lære. Svaret på dette må bli et klart “ja”. Som i alle undervisningssituasjoner er det en fordel at den som underviser besitter kunnskaper utover det en skal undervise i. Da kan det brått være spørsmål om ikke vi på dette studiet kunne hatt nytte av å bruke profesjonelt verktøy. Trolig vil dette være svært variabelt i forhold til hvilken ståsted den enkelte student har. Noen vil ha mer enn nok med å lære grunnprinnsippene i gratisverktøyene, mens andre for lengst har passert dette stadiet.
Fra mitt ståsted ser det veldig greit ut å følge “gratisprinsippet”.