Her er lenke til Kritin Tystads innlegg til "Lærerne gjør ikke jobben sin".
http://kristinty.blogspot.com/2011/11/sosiale-medier.html#comment-form
Dette handler om hvorvidt lærere bør gjøre seg kjent med og utnytte elevenes bruk av sosiale medier.
Viser innlegg med etiketten DKL103_Endring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten DKL103_Endring. Vis alle innlegg
onsdag 30. november 2011
søndag 27. november 2011
Forhandlingsbarnet
Vi som jobber i skolen får ofte høre kommentarer som: “Elevene har ingen respekt for læreren lenger!” og “Han som var rektor da jeg gikk på skolen, hadde vi virkelig respekt for!”. I disse utsagnene ligger det ofte en forveksling mellom “respekt” og “frykt”. Tiden da elevene var redde for rektorer og eventuelt lærere, er heldigvis forbi.
Så synes vel mange at det har vippet for langt motsatt vei, når vi i dag opplever at elevene ofte tør å ta en diskusjon med oss “autoriteter”. Jeg, og jeg håper mange med meg, ønsker elever med egne meninger og mot til å hevde dem, men her går det ofte en tynn linje mellom det å kunne ha en fornuftig diskusjon, og situasjoner der elever bruker “ytringsfriheten” til å forsøke å skaffe seg fordeler eller slippe unna plikter/skolearbeid.
Her nærmer vi oss så det jeg går ut fra at Harald Thuen mener med “det sjølvstendige, unike barnet med rett til å ytre seg om det meste.”, slik det refereres til i oppgaveteksten. At dette fører til disiplinproblemer, vil nok mange lærere skrive under på, men er det elevene selv som har “skylda” eller ansvaret for at det er slik? Nina Fjellheim, rektor ved Hundsund ungdomsskole i Bærum, sier i et intervju med TV2 at “De undergraver til dels lærerens autoritet,...”. I samme artikkel tror kunnskapsminister Kristin Halvorsen at “mange foreldre sitter hjemme ved middagsbordet og jatter med når ungene kommer hjem og klager på lærerne sine.”
Her mener jeg at vi er i nærheten av kjernen til problemet. Trekantrelasjonen elev - skole - hjem er erfaringsmessig helt avgjørende for elevenes “framtoning” i skolehverdagen. Vi opplever stadig at elever som møter de samme holdningene hjemme og på skolen, både trives og har få problemer i skolehverdagen. Da tenker jeg både sosialt og faglig, mens det motsatte ofte er tilfelle hos elever som får servert ulike verdisyn hjemme og på skolen. Hvis skolen og hjemmet makter å lage like og tydelige rammer for barna, er dette bestandig til deres beste. Barn føler seg trygge når de vet hvor grensene går!
På vår skole er ikke mobiltelefonbruk noe stort problem, så jeg velger heller å relatere til elevenes bruk/misbruk av meldingstjenester, som foreksempel den vi har i vår LMS - Moodle. Her har vi sett eksempler på ganske stygge kommentarer elevene imellom, og igjen handler det om at det vi formidler om nettvett på skolen, blir, eller ikke blir, fulgt opp hjemme. Hvis så var tilfelle, kunne vi ganske sikkert få bukt med slike ting. Vi har også eksempler på 5.-klassinger som får sitte oppe om natten i helgene og spille dataspill med 18-årsgrense. Når slike ting “godtas” i hjemmet, er det vel ingen overraskelse at det er disse elevene som oppfattes som “vanskelige” når skolen prøver å gi dem grenser.
________________________________________
Litteratur:
Bjorøy, K., Leksjon “Endring og organisasjon” i DKL103.
Så synes vel mange at det har vippet for langt motsatt vei, når vi i dag opplever at elevene ofte tør å ta en diskusjon med oss “autoriteter”. Jeg, og jeg håper mange med meg, ønsker elever med egne meninger og mot til å hevde dem, men her går det ofte en tynn linje mellom det å kunne ha en fornuftig diskusjon, og situasjoner der elever bruker “ytringsfriheten” til å forsøke å skaffe seg fordeler eller slippe unna plikter/skolearbeid.
Her nærmer vi oss så det jeg går ut fra at Harald Thuen mener med “det sjølvstendige, unike barnet med rett til å ytre seg om det meste.”, slik det refereres til i oppgaveteksten. At dette fører til disiplinproblemer, vil nok mange lærere skrive under på, men er det elevene selv som har “skylda” eller ansvaret for at det er slik? Nina Fjellheim, rektor ved Hundsund ungdomsskole i Bærum, sier i et intervju med TV2 at “De undergraver til dels lærerens autoritet,...”. I samme artikkel tror kunnskapsminister Kristin Halvorsen at “mange foreldre sitter hjemme ved middagsbordet og jatter med når ungene kommer hjem og klager på lærerne sine.”
Her mener jeg at vi er i nærheten av kjernen til problemet. Trekantrelasjonen elev - skole - hjem er erfaringsmessig helt avgjørende for elevenes “framtoning” i skolehverdagen. Vi opplever stadig at elever som møter de samme holdningene hjemme og på skolen, både trives og har få problemer i skolehverdagen. Da tenker jeg både sosialt og faglig, mens det motsatte ofte er tilfelle hos elever som får servert ulike verdisyn hjemme og på skolen. Hvis skolen og hjemmet makter å lage like og tydelige rammer for barna, er dette bestandig til deres beste. Barn føler seg trygge når de vet hvor grensene går!
På vår skole er ikke mobiltelefonbruk noe stort problem, så jeg velger heller å relatere til elevenes bruk/misbruk av meldingstjenester, som foreksempel den vi har i vår LMS - Moodle. Her har vi sett eksempler på ganske stygge kommentarer elevene imellom, og igjen handler det om at det vi formidler om nettvett på skolen, blir, eller ikke blir, fulgt opp hjemme. Hvis så var tilfelle, kunne vi ganske sikkert få bukt med slike ting. Vi har også eksempler på 5.-klassinger som får sitte oppe om natten i helgene og spille dataspill med 18-årsgrense. Når slike ting “godtas” i hjemmet, er det vel ingen overraskelse at det er disse elevene som oppfattes som “vanskelige” når skolen prøver å gi dem grenser.
________________________________________
Litteratur:
Bjorøy, K., Leksjon “Endring og organisasjon” i DKL103.
Eriksen, S.,(2011, 04. mai). Kristin Halvorsen (SV):– Vi har oppdratt en generasjon av forhandlingsbarn. TV2.no. Hentet fra http://www.tv2.no/gmn/kristin-halvorsen-sv-vi-har-oppdratt-en-generasjon-av-forhandlingsbarn-3482583.html
Abonner på:
Innlegg (Atom)