Vi som jobber i skolen får ofte høre kommentarer som: “Elevene har ingen respekt for læreren lenger!” og “Han som var rektor da jeg gikk på skolen, hadde vi virkelig respekt for!”. I disse utsagnene ligger det ofte en forveksling mellom “respekt” og “frykt”. Tiden da elevene var redde for rektorer og eventuelt lærere, er heldigvis forbi.
Så synes vel mange at det har vippet for langt motsatt vei, når vi i dag opplever at elevene ofte tør å ta en diskusjon med oss “autoriteter”. Jeg, og jeg håper mange med meg, ønsker elever med egne meninger og mot til å hevde dem, men her går det ofte en tynn linje mellom det å kunne ha en fornuftig diskusjon, og situasjoner der elever bruker “ytringsfriheten” til å forsøke å skaffe seg fordeler eller slippe unna plikter/skolearbeid.
Her nærmer vi oss så det jeg går ut fra at Harald Thuen mener med “det sjølvstendige, unike barnet med rett til å ytre seg om det meste.”, slik det refereres til i oppgaveteksten. At dette fører til disiplinproblemer, vil nok mange lærere skrive under på, men er det elevene selv som har “skylda” eller ansvaret for at det er slik? Nina Fjellheim, rektor ved Hundsund ungdomsskole i Bærum, sier i et intervju med TV2 at “De undergraver til dels lærerens autoritet,...”. I samme artikkel tror kunnskapsminister Kristin Halvorsen at “mange foreldre sitter hjemme ved middagsbordet og jatter med når ungene kommer hjem og klager på lærerne sine.”
Her mener jeg at vi er i nærheten av kjernen til problemet. Trekantrelasjonen elev - skole - hjem er erfaringsmessig helt avgjørende for elevenes “framtoning” i skolehverdagen. Vi opplever stadig at elever som møter de samme holdningene hjemme og på skolen, både trives og har få problemer i skolehverdagen. Da tenker jeg både sosialt og faglig, mens det motsatte ofte er tilfelle hos elever som får servert ulike verdisyn hjemme og på skolen. Hvis skolen og hjemmet makter å lage like og tydelige rammer for barna, er dette bestandig til deres beste. Barn føler seg trygge når de vet hvor grensene går!
På vår skole er ikke mobiltelefonbruk noe stort problem, så jeg velger heller å relatere til elevenes bruk/misbruk av meldingstjenester, som foreksempel den vi har i vår LMS - Moodle. Her har vi sett eksempler på ganske stygge kommentarer elevene imellom, og igjen handler det om at det vi formidler om nettvett på skolen, blir, eller ikke blir, fulgt opp hjemme. Hvis så var tilfelle, kunne vi ganske sikkert få bukt med slike ting. Vi har også eksempler på 5.-klassinger som får sitte oppe om natten i helgene og spille dataspill med 18-årsgrense. Når slike ting “godtas” i hjemmet, er det vel ingen overraskelse at det er disse elevene som oppfattes som “vanskelige” når skolen prøver å gi dem grenser.
________________________________________
Litteratur:
Bjorøy, K., Leksjon “Endring og organisasjon” i DKL103.
Så synes vel mange at det har vippet for langt motsatt vei, når vi i dag opplever at elevene ofte tør å ta en diskusjon med oss “autoriteter”. Jeg, og jeg håper mange med meg, ønsker elever med egne meninger og mot til å hevde dem, men her går det ofte en tynn linje mellom det å kunne ha en fornuftig diskusjon, og situasjoner der elever bruker “ytringsfriheten” til å forsøke å skaffe seg fordeler eller slippe unna plikter/skolearbeid.
Her nærmer vi oss så det jeg går ut fra at Harald Thuen mener med “det sjølvstendige, unike barnet med rett til å ytre seg om det meste.”, slik det refereres til i oppgaveteksten. At dette fører til disiplinproblemer, vil nok mange lærere skrive under på, men er det elevene selv som har “skylda” eller ansvaret for at det er slik? Nina Fjellheim, rektor ved Hundsund ungdomsskole i Bærum, sier i et intervju med TV2 at “De undergraver til dels lærerens autoritet,...”. I samme artikkel tror kunnskapsminister Kristin Halvorsen at “mange foreldre sitter hjemme ved middagsbordet og jatter med når ungene kommer hjem og klager på lærerne sine.”
Her mener jeg at vi er i nærheten av kjernen til problemet. Trekantrelasjonen elev - skole - hjem er erfaringsmessig helt avgjørende for elevenes “framtoning” i skolehverdagen. Vi opplever stadig at elever som møter de samme holdningene hjemme og på skolen, både trives og har få problemer i skolehverdagen. Da tenker jeg både sosialt og faglig, mens det motsatte ofte er tilfelle hos elever som får servert ulike verdisyn hjemme og på skolen. Hvis skolen og hjemmet makter å lage like og tydelige rammer for barna, er dette bestandig til deres beste. Barn føler seg trygge når de vet hvor grensene går!
På vår skole er ikke mobiltelefonbruk noe stort problem, så jeg velger heller å relatere til elevenes bruk/misbruk av meldingstjenester, som foreksempel den vi har i vår LMS - Moodle. Her har vi sett eksempler på ganske stygge kommentarer elevene imellom, og igjen handler det om at det vi formidler om nettvett på skolen, blir, eller ikke blir, fulgt opp hjemme. Hvis så var tilfelle, kunne vi ganske sikkert få bukt med slike ting. Vi har også eksempler på 5.-klassinger som får sitte oppe om natten i helgene og spille dataspill med 18-årsgrense. Når slike ting “godtas” i hjemmet, er det vel ingen overraskelse at det er disse elevene som oppfattes som “vanskelige” når skolen prøver å gi dem grenser.
________________________________________
Litteratur:
Bjorøy, K., Leksjon “Endring og organisasjon” i DKL103.
Jeg husker godt læreren min fra barneskolen. Han var veldig autoritær, vi var rett og slett livredde for han! Jeg er glad denne tiden er forbi. Jeg kan si meg enig med deg i at jeg vil ha elever som tørr! Elever som tørr, tror jeg har et godt utganspunkt for læring. Så er det jo slik at noen tørr mer enn andre, på godt og vondt.
SvarSlettLudviksen og Løkensgård Hoel tar utgangspunkt i det sosiokulturelle synet på læring i “Et utdanningssystem i endring”(2002) de sier at “Læring blir forstått som handlinger og aktiviteter som er vevd inn i en kompleks kulturell, sosial og materiell kontekst” (s.19). I lys av dette utsagnet mener jeg at du har helt rett i at trekantrelasjonen elev - skole - hjem er avgjørende for elevenes “framtoning” i skolehverdagen.
Jeg håper og tror at i de fleste hjem ikke gjør som Kristin Halvorsen tror, når hun sier at “mange foreldre sitter hjemme ved middagsbordet og jatter med når ungene kommer hjem og klager på lærerne sine..”
Når det gjelder bruk at meldingstjeneste i Moodle som du nevner, så synes jeg det er bra at når elevene først skriver stygge meldinger til hverandre så er det akkurat her de gjør det, og ikke på andre sosiale medier. Som lærer har man mulighet til å følge med på hva elevene skriver til hverandre.
______________________________
Litteratur
Grøterud, M., og Nilsen, B. S. (2002). “Kap. 7 Skolekultur” i “Ledelse av skoler i
utvikling”, Oslo: Gyldendal Akademisk.
Dette blogginnlegget er noe jeg kan kjenne meg igjen i. Det er slik jeg oppfatter hverdagen på min skole også. Spesielt med tanke på denne trekant-relasjonen som du nevner, elev-skole-hjem. Man ser tydelig forskjeller på hjemmene.
SvarSlettRune Krumsvik skriver i sin bok "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" om når voksne melder seg ut.
Han skriver at ofte er holdningen at så lenge barnet er på rommet sitt foran pcen, så er det ikke så mye som kan gå galt. Krumsvik nevner at svært mange voksne, både lærere og foresatte distanserer seg fra det digitaliserte samfunnet.
(Krumsvik,2007:262-263)
Med grunnlag i dette mener jeg at foreldre har et moralsk ansvar i å sette seg inn i hva elevene gjør på pcen hjemme og hvordan de kan bruke den i pedagogisk øyemed. Foreldre må følge opp sitt barn og ha en viss basiskunnskap om de ulike digitale verkøyene, ofte kan det holde med at de er kjent med ulike begreper, som f.eks blogg. Det er fortsatt foreldre til tenåringer som ikke vet hva en blogg er.
Foreldre har tross alt ansvaret for sitt barn. Så viktigheten av dette trekantforholdet som John beskriver, er ikke til å dytte under bordet.
Kilder
Krumsvik, Rune (2007) Skulen og den digitale læringsrevolusjonen, Oslo: Universitetsforlaget.