Hensyn

Etter å ha lest gjennom denne leksjonen, sitter jeg med inntrykket at her er det mye å både rette på  og bli bevisst på i forhold til ting vi driver med i vår skolehverdag. Ettersom det i leksjonen blir poengtert at det vi her får et lite innblikk i, bare er en liten del av alt vi ideelt sett burde kunne, virker jo dette området å være nesten uoverkommelig for en vanlig lærer. Å tenke over og sikre at alle hensyn blir tatt og at alle rettigheter og krediteringer er på plass ved enhver bruk av ethvert "produkt", skal godt gjøres. Ikke desto mindre plikter vi jo å i alle fall gjøre vårt beste i dette henseendet, så da er det bare å begynne i en ende. 
Noe har vi selvsagt vært borti før, og jeg har valgt å kommentere et skjema som Trysil kommune sender ut til foresatte i barnehager og grunnskoler angående publisering på Internett av fotografier av barna i disse institusjonene.

Det presiseres at det ikke oppgis navn på barna som er avbildet, at det fortrinnsvis er flere barn på bildene og at disse tas på litt avstand, at bildene publiseres i små formater og at de ikke er klikkbare for å vises i større versjoner.
Så langt virker dette greit og ryddig så langt jeg kan bedømme, men så kommer et punkt der det bes om at alle hjem tar stilling til dette og returnerer svarslipp innen en viss dato. De foresatte skal krysse av i en boks for det alternativet de foretrekker - at de tillater eller ikke tillater bruk av bilde av barnet på Internett, og i tillegg for om de gir tillatelse til bruk av bildene i brosjyrer som kulturkalender, tilflytteravis, m.m. 
Så langt har vi altså med "aktivt samtykke" å gjøre, men mitt ankepunkt til dette skjemaet er en setning som sier: "De som ikke svarer, går vi ut fra gir sin tillatelse til slik bruk som beskrevet over." Dette synes jeg ikke holder mål! Det vil altså si at de som glemmer/slurver bort skjemaet/svarslippen automatisk har gitt tillatelse. Etter min erfaring vil da ganske mange falle inn under denne kategorien, og det synes jeg ikke vi kan godta. Mitt svar i forhold Øvingsoppgave 3 blir da at dette skjemaet er brukbart om vi fjerner nevnte setning. Vi må nok dessverre ta jobben med å få et aktivt samtykke i hvert enkelt tilfelle, selv om dette da, som vanlig, antakelig blir den enkelte kontaktlærers jobb. Men vi fikser vel den også!

Regneark

Mine fag på skolen ligger alle til 7. trinn. Lista mi over fag der vi bruker/burde brukt regneark blir som følger:
- Matematikk - inngår bl.a. i emnet "Behadling av data" i Aschehougs matematikkverk Abakus.
- Naturfag - brukes til tabeller og synliggjøring av resultater i forskjellige eksperimenter.
- Kroppsøving - brukes til planlegging av overnattingsturer og synliggjøring av f.eks. tilbakelagt distanse på ski (se under).


Her har jeg tatt med et bilde av et regneark elevene selv (med litt hjelp) kunne ha laget. Regnearket er laget i Excel og viser noen elevers tilbakelagte distanse på ski vinteren 2009-10. Det viser også samlet resultat og gjennomsnitt for elevene. I diagrammet er det valgt stolper, da dette tydeliggjør resultatene bedre enn en del andre diagramtyper.

I planlegging og vurdering (formativ) ellers i skolearbeidet,  benytter vi oss ganske mye av regneark, da særlig mht. prøveresultater. Disse benyttes i stor grad til å gi foresatte innsikt i elevenes innsats og utbytte av arbeidet. Som et eksempel legger jeg her et bilde av et regneark som viser resultater på ukeprøver, med gjennomsnitt for klassa og den enkelte eleven.

Bruk av lyd i undervisningen

I etterkant av å ha jobbet med lydleksjonene i DKL-studiet kan det være greit å oppsummere litt for seg selv hva en har fått ut av denne delen av studiet. Vi har jo tidligere sporadisk brukt lyd i undervisningen i forskjellige produkter der vi skal presentere noe for elevene, og elevene har også fått bidra i framstillingen nå og da. Men den bevisste og planlagte bruken må nok innrømmes å ha glimret med sitt fravær. Derfor føles det nyttig å ha fått et mer bevisst forhold til bruken av dette mediet.
Til mappeoppgave 3 laget jeg en liten "divisjonsrap", tenkt å kunne brukes som en huskeregle ved innlæring av divisjonsalgoritmen. For å visualisere dette har jeg brukt "rap'en" som bakgrunn i en bildeserie. Problemet ble at bildene måtte skifte veldig fort for å stemme med teksten, men dette skyldes igjen tidsbegrensningen for lydfila. Ettersom alt i presentasjonen er egenprodusert har jeg ingen kilder å henvise til her. Jeg har brukt eget utstyr og lisensiert programvare, så her skulle alt være "lovlig"!

I tillegg til "divisjonsrap'en" har jeg gjort et forsøk på å legge bakgrunnsmusikk til bildeoppgava. Også dette er egenprodusert med lovlige midler og lastet opp i Picasa nettalbum. Resultatet kan forhåpentligvis sees og høres her!

Øvingsoppgave digitale bilder 1

Som et meget originalt motiv, valgte jeg hunden Yatsi. Ingen andre kom vel på noe så orginalt? Uansett fikk jeg tatt et bilde etter mye strev med å få bikkja til å sitte i ro. På det første plassert i midten, så etter tredjedelsregelen og til slutt i kvadratisk format. Synes bildet etter tredjedelsregelen er best. Det virker litt mer "spennende" fordi det blir litt mer levende med mer plass i blikkretningen. Som portrett synes jeg faktisk det kvadratiske formatet fungerer best. Har vel noe med likevekten i bildet å gjøre.

Her er et bilde funnet på Nelspin.com. Synes komposisjonen er god med ujevn horisontlinje noenlunde i følge tredjedelsregelen, veien som slynger seg og blir borte i et tenkt forsvinningspunkt og behagelig fargesammensetning. Fotografen har ikke latt seg friste til overdreven fargemetning og bildet gir god dybdevirkning. Kanskje et lite minus for skyggen som kommer inn fra høyre og forstyrrer litegrann.

Bildet er hentet fra Nelspin.com og ligger fritt til ikke-kommersiell bruk.

6.3 Øvingsoppgave 3

Her er et forsøk på referanseteknikk. Dette var virkelig "knotete"!
Referanseteknikk

Om hypertekstualitet, interaktivitet og multimedialitet

Gjennom mine år som lærer i grunnskolen har vi gjennomgått en rivende utvikling i bruk av tekniske (audiovisuelle) hjelpemidler og fram til dagens digitale læremidler. Hele veien har disse hjelpemidlene hatt for øye å være til inspirasjon og også en hjelp for elevene til lettere å tilegne seg et lærestoff. Når vi så i dag sitter med de enorme mulighetene vi har til å gjøre undervisning interessant og motiverende, skulle det bare mangle om vi ikke skulle utnytte dette.
Ved å ta i bruk hypertekstfortellinger, interaktive skjermtekster og multimediale tekster ser vi at elevene får en helt annen inspirasjon til å tilegne seg lærestoff. Denne motivasjonen er vi bare nødt til å ta vare på. Dog ligger det nok en fare i å bli for fokusert på disse tingene. Det er aldri slik at bare det ene eller andre er løsningen på alt. Her gjelder det, som i alle sammenhenger, å finne den rette balansen.

Eksempler jeg har sett på:
Cappelens ressurssider for engelskverket Stairs - http://stairs.cappelendamm.no/
Lokus' ressurssider for matematikkverket Abakus -  http://www.lokus123.no/
Fortsettelsesfortelling fra Haneborg skole - http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/fuvmay/STORY_MR.htm#FORBANNELSEN I LOUVRE

Gratisprinsippet i DKL-studiet

I utgangspunktet er det positivt at ting er gratis, men her blir selvsagt “frågan” hvorvidt vi går glipp av viktig læring ved å bruke “gratisvare” som formodentlig har færre og enklere funksjoner enn tungt, profesjonelt verktøy.

I min skolehverdag som lærer på mellomtrinnet, er det lite som tyder på at elevene skal kunne få tilgang til dyr programvare i undervisningen. Dette skyldes sjølsagt trange kommunebudsjetter, men det er nok også spørsmål om dette ville være ønskelig i undervisningssammenheng. Trolig ville det by på store utfordringer å få “utnyttet” avanserte funksjoner når det skal undervises i store grupper med svært variert ferdighet og kunnskap blant elevene. På denne bakgrunn synes det helt greit å følge gratisprinsippet i dette studiet.
Så kommer jo spørsmålet om det ville vært en fordel for den som skal lede undervisningen å ha kunnskaper og erfaringer som strekker seg litt lengre enn det som elevene skal lære. Svaret på dette må bli et klart “ja”. Som i alle undervisningssituasjoner er det en fordel at den som underviser besitter kunnskaper utover det en skal undervise i. Da kan det brått være spørsmål om ikke vi på dette studiet kunne hatt nytte av å bruke profesjonelt verktøy. Trolig vil dette være svært variabelt i forhold til hvilken ståsted den enkelte student har. Noen vil ha mer enn nok med å lære grunnprinnsippene i gratisverktøyene, mens andre for lengst har passert dette stadiet.
Fra mitt ståsted ser det veldig greit ut å følge “gratisprinsippet”.

Testinnlegg h10

Her er en test!