mandag 30. april 2012
Kommentar til Lydproduksjon
Her er en lenke til Margit Eline Skytterholms blogginnlegg om Lydproduksjon
Kommentar til Prosjekt
Her er en lenke til Margit Eline Skytterholms blogginnlegg om prosjektarbeid.
Videoproduksjon
Emnet videoproduksjon har gitt meg mange gode tanker om hvordan dette mediet kan tas i bruk i egen praksis. Særlig planleggingsfasen og viktigheten av at denne blir gjort grundig, har vært nyttig for min del. Her er noen punkter fra en tenkt videoproduksjon:
Øvingsoppgave 1 - grunnidé
Ettersom disse øvingsoppgavene skal løses individuelt, er det ikke alle teknikker som egner seg til utarbeidelse av en grunnidé. Det nærmeste jeg kommer her er vel tankekart. Jeg satte opp en del punkter og bygde på disse for å komme fram til følgende:
Elever som stadig havner i krangel i friminuttene og forårsaker bruk av mye undervisningstid til konfliktløsing. Filmen skal forsøksvis gi elevene hjelp til å se sin egen rolle i konfliktsskapingen og hjelpe dem til å kunne finne løsninger lettere.
Innledning - Elever som leker i skolegården. De bygger en “borg” og vil leke at en gjeng skal erobre borgen, mens de andre er forsvarere. De er enige om å være forsiktige og unngå at noen blir skadet eller sinte.
Hoveddel - Angriperne stormer borgen. Det blir håndgemeng og mye roping og skriking. Alle har det moro til å begynne med, men så er en elev uheldig og faller oppå en annen, med det resultatet at denne får vondt og blir sint. Dermed ender det det med slåsskamp.
Avslutning - Sinte elever viser liten vilje til å finne løsning på konflikten, skylder på hverandre. Ender med at de må inn til rektor og det blir forbud mot lekeslåssing. Borgen blir fjernet.
Øvingsoppgave 2 - grunnidé til manus
Til utarbeidelse av manus har jeg benyttet Celtx, noe som har vist seg å fungere bra til mitt
bruk. Her er et skjermkutt med litt av manuset:
Øvingsoppgave 3 - storyboard
Her har jeg gjort et forsøk på å bruke Creaza til utarbeidelse av et storyboard:
Øvingsoppgave 1 - grunnidé
Ettersom disse øvingsoppgavene skal løses individuelt, er det ikke alle teknikker som egner seg til utarbeidelse av en grunnidé. Det nærmeste jeg kommer her er vel tankekart. Jeg satte opp en del punkter og bygde på disse for å komme fram til følgende:
Elever som stadig havner i krangel i friminuttene og forårsaker bruk av mye undervisningstid til konfliktløsing. Filmen skal forsøksvis gi elevene hjelp til å se sin egen rolle i konfliktsskapingen og hjelpe dem til å kunne finne løsninger lettere.
Innledning - Elever som leker i skolegården. De bygger en “borg” og vil leke at en gjeng skal erobre borgen, mens de andre er forsvarere. De er enige om å være forsiktige og unngå at noen blir skadet eller sinte.
Hoveddel - Angriperne stormer borgen. Det blir håndgemeng og mye roping og skriking. Alle har det moro til å begynne med, men så er en elev uheldig og faller oppå en annen, med det resultatet at denne får vondt og blir sint. Dermed ender det det med slåsskamp.
Avslutning - Sinte elever viser liten vilje til å finne løsning på konflikten, skylder på hverandre. Ender med at de må inn til rektor og det blir forbud mot lekeslåssing. Borgen blir fjernet.
Øvingsoppgave 2 - grunnidé til manus
Til utarbeidelse av manus har jeg benyttet Celtx, noe som har vist seg å fungere bra til mitt
bruk. Her er et skjermkutt med litt av manuset:
Øvingsoppgave 3 - storyboard
Her har jeg gjort et forsøk på å bruke Creaza til utarbeidelse av et storyboard:
mandag 20. februar 2012
Nyheter/feature
Eksempel på nyhetsartikkel:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10069835
Denne nyheten i VG 19. februar mener jeg kan stå som et eksempel på en nyhetartikkel. Den omhandler en evakuering av et Norwegian-fly på Gardermoen på grunn av en indikasjon på brann i en motor.
Jeg mener artikkelen oppfyller flere kriterier for å kunne kategoriseres som en nyhetsartikkel. For det første har den aktualitet, i og med at det kun har gått noen timer fra hendelsen finner sted, til den er publisert.
Den har også vesentlighet og informasjonsverdi i kraft av at en eventuell ulykke med fly ofte får store konsekvenser for mange og at svært mange har et forhold til å foreta flyreiser fra Gardermoen. Dermed er vi også innom kriteriene nærhet og identifikasjon.
Hadde hendelsen munnet ut i at det virkelig hadde oppstått en brann, ville også sensasjonskriteriet vært oppfylt, men så galt var det altså ikke.
Jeg har også lyst til å nevne journalistenes forsøk på å gjøre denne hendelsen litt mer dramatisk enn den antakelig har vært. De bruker foreksempel betegnelsen “ulykkesflyet”. Det kan virke litt drøyt når dette ser ut til å ha vært kun falsk alarm, altså ingen faktisk brann, kun en indikasjon på kapteinens instrumenter. Men en journalist vil jo gjerne gjøre saken litt mer dramatisk....!
Denne nyheten i VG 19. februar mener jeg kan stå som et eksempel på en nyhetartikkel. Den omhandler en evakuering av et Norwegian-fly på Gardermoen på grunn av en indikasjon på brann i en motor.
Jeg mener artikkelen oppfyller flere kriterier for å kunne kategoriseres som en nyhetsartikkel. For det første har den aktualitet, i og med at det kun har gått noen timer fra hendelsen finner sted, til den er publisert.
Den har også vesentlighet og informasjonsverdi i kraft av at en eventuell ulykke med fly ofte får store konsekvenser for mange og at svært mange har et forhold til å foreta flyreiser fra Gardermoen. Dermed er vi også innom kriteriene nærhet og identifikasjon.
Hadde hendelsen munnet ut i at det virkelig hadde oppstått en brann, ville også sensasjonskriteriet vært oppfylt, men så galt var det altså ikke.
Jeg har også lyst til å nevne journalistenes forsøk på å gjøre denne hendelsen litt mer dramatisk enn den antakelig har vært. De bruker foreksempel betegnelsen “ulykkesflyet”. Det kan virke litt drøyt når dette ser ut til å ha vært kun falsk alarm, altså ingen faktisk brann, kun en indikasjon på kapteinens instrumenter. Men en journalist vil jo gjerne gjøre saken litt mer dramatisk....!
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Gir-blaffen-i-dikterne-og-tenkerne-6764650.html#.T0F_5_GSd2A
Dette eksempelet på en feature tar opp den synkende interessen for tysk språk og kultur på tross av landets stadig viktigere posisjon som stormakt i Europa.
Av kjennetegn som jeg mener stemmer med feature-sjangeren, finner vi et godt research-arbeid og at den er analyserende og vurderende. Noen nyhet kan det vel ikke sies å være, mer et tema som belyses fra forskjellige vinkler.
Skildring av mennesker og miljø er ikke fremtredende i dette eksempelet, men jeg synes allikevel at det blir fortalt en historie til leseren gjennom de historiske perspektivene som trekkes fram.
Kanskje er ikke denne artikkelen det mest typiske eksempelet, men jeg synes den glir godt inn i sjangeren temaartikkel.
onsdag 15. februar 2012
Podcast
Arbeidet med delemnene i Lydproduksjon har vært interessante. Med pensumlitteraturen som grunnlag har vi jobbet oss gjennom leksjonene og gjennom dette høstet verdifulle erfaringer.
Noe av det vi har jobbet med, var kjent stoff fra tidligere studium, men bruken av Skype til samtaler og lydopptak var ny og ukjent. Selv om lydkvaliteten ble så som så, fungerte dette faktisk ganske bra. Audacity var vi heldigvis kjent med fra før, så her følte vi oss på trygg grunn for en gangs skyld. Det ble også et gjensyn med Acid Xpress da vi valgte å bruke dette til å lage jingler til bruk i vår podcast.
Publiseringen ved hjelp av Podbean gikk også ganske smertefritt, selv om vi, uvisst av hvilken grunn, måtte ha to forsøk før det virket som det skulle. Vi mener vi fulgte samme fremgangsmåte begge gangene, men første gangen ble det altså ingen suksess.
Her er lenken til bloggen med vår podcast.
Prosessen for å komme fram til en godt avgrenset problemformulering var ikke enkel. Her ble det brukt mye tankekraft, men resultatet var vi ganske fornøyde med. Oppskriften med å avgrense ved å presse det gjennom “trakta”, fungerte godt. Likeledes fulgte vi anbefalte føringer for prosjektarbeid så godt det lot seg gjøre under de rådende forhold. Jeg tenker da mest på den knappe tida vi hadde til rådighet og at gruppa bare bestod av to medlemmer.
Denne delen har uansett gitt oss verdifull “input” i forhold til hva mediedanning er og hva vi som utøvende lærere bør være obs på i undervisningssammenheng med hensyn til dette. Jeg tenker spesielt på aspektet med å oppføre seg overfor andre personer “på nettet” slik vi ville gjort om vi møttes fysisk. Fra skolehverdagen har vi mange små og store eksempler på at så ikke er tilfelle.
Noe “skjer” med oss når vi sitter med skjerm og tastatur og får en slags følelse av anonymitet og at andre ikke vil kunne gå i rette med oss og det vi eventuelt produserer. Det kan noen ganger virke som om vi flytter egne grenser for hva som er godtagbart i slike “settinger”.
Nå går vi i alle fall løs på “Avisproduksjon” med friskt mot!
Publiseringen ved hjelp av Podbean gikk også ganske smertefritt, selv om vi, uvisst av hvilken grunn, måtte ha to forsøk før det virket som det skulle. Vi mener vi fulgte samme fremgangsmåte begge gangene, men første gangen ble det altså ingen suksess.
Her er lenken til bloggen med vår podcast.
Prosessen for å komme fram til en godt avgrenset problemformulering var ikke enkel. Her ble det brukt mye tankekraft, men resultatet var vi ganske fornøyde med. Oppskriften med å avgrense ved å presse det gjennom “trakta”, fungerte godt. Likeledes fulgte vi anbefalte føringer for prosjektarbeid så godt det lot seg gjøre under de rådende forhold. Jeg tenker da mest på den knappe tida vi hadde til rådighet og at gruppa bare bestod av to medlemmer.
Denne delen har uansett gitt oss verdifull “input” i forhold til hva mediedanning er og hva vi som utøvende lærere bør være obs på i undervisningssammenheng med hensyn til dette. Jeg tenker spesielt på aspektet med å oppføre seg overfor andre personer “på nettet” slik vi ville gjort om vi møttes fysisk. Fra skolehverdagen har vi mange små og store eksempler på at så ikke er tilfelle.
Noe “skjer” med oss når vi sitter med skjerm og tastatur og får en slags følelse av anonymitet og at andre ikke vil kunne gå i rette med oss og det vi eventuelt produserer. Det kan noen ganger virke som om vi flytter egne grenser for hva som er godtagbart i slike “settinger”.
Nå går vi i alle fall løs på “Avisproduksjon” med friskt mot!
søndag 5. februar 2012
Utvikling og testing
Oppgave 1 - Vurdering av nettstederhttp://www.oldhatrecords.com/cd1001.html
Framsida til Old Hat Records gir meg umiddelbart et positivt inntrykk av denne nettbutikken. Ingen overdreven bruk av linker hit og dit, ingen blinkende reklamebannere og heldigvis ingen sprett-opp-plakater hvor du, som den eneste i universet, er trukket ut til å få en million dollar. Her er det ryddig og oversiktlig, og bruken av symboler og fargevalg tiltaler meg. Bildebruken etterlater ingen tvil om hva dette handler om.
Navigasjonen fungerer også meget bra. Her går ting kjapt og du slipper irriterende venting på at ting skal lastes ferdig. Dessuten er det lett å finne det du er ute etter.
Alt i alt et bra nettsted som gir interesserte det de er ute etter på en enkel og grei måte. Trolig er dette gjort med hensikt for å treffe en kundegruppe med forholdsvis høy gjennomsnittsalder.
http://www.horvei-elektro.no/
Vil starte med å sende en gratulasjon til Horvei Elektro som kandidat til Internetts enkleste webside. Her er det ikke brukt massevis av ressurser på unyttig fjas. Du ønskes velkommen til Horvei Elektro, og dermed basta! Skal du kontakte noen via telefon, fax eller e-mail, finner du nummer og mailadresser, men det er også alt, bortsett fra besøksadresse til firmaet.
Strengt tatt er vel denne nettsida temmelig bortkastet, ettersom alt av opplysninger lett kan finnes i telefonkatalogen.
Utseendemessig framstår heller ikke sida særlig tiltalende. Nesten bare svart skrift på hvit bakgrunn gir et uspennende inntrykk. Det eneste som liver opp ørlite grann, er logoen med støpselet og en gnist fra dette.
Navigasjonsmuligheter er totalt fraværende, og jeg finner ingenting som kan fortelle meg om dette bare er en ren håndverkerbedrift, eller om det finnes en forretning der utstyr er utstilt og kan beskues. Alt i alt en temmelig stusselig nettside.
http://www.arngren.net/
Sammenlignet med Horvei Elektros hjemmeside, er på mange måter Frithjof Arngrens nettbutikk den rake motstningen. Her er det omtrent ikke en eneste kvadratcentimeter ledig plass, og mitt inntrykk er at den er svært rotete og uoversiktlig. Riktignok finnes det en Index i høyre marg, til hjelp med å finne produktene, men ellers virker det som om innholdet bare er strødd utover. Regner med at dette er gjort bevisst for å pirre nysgjerrigheten til entusiaster av alskens elektroduppeditter, men for meg blir det i overkant rotete.
Navigasjonen ser ut til å fungere bra, og du har søkefelt for å lete etter det du måtte ønske. Forsiden er imidlertid så bred at du må bruke glidebryter får å se alt som ligger der. Bruk av bakgrunn og farger er ikke særlig aktuelt, ettersom det nesten ikke finnes plass til at dette synes, men det lille som er, er hvitt og lite estetisk.
Denne siden er ikke etter min smak, men ,som sagt, en entusiast vil muligens ha en helt annen mening.
Oppgave 11 - begrunnelse for preferansene
Etter å ha jobbet gjennom leksjonen, ser jeg nå litt klarere hvorfor jeg likte/mislikte elementer i de tre omtalte nettsidene. Selv om Old Hat Records “synder” litt i bruken av skrifttyper og størrelser, er siden ganske fri for visuell støy. Dessuten er fargebruken, som nevnt, behagelig og gjennomført.
Siden til Horvei Elektro er det vel ikke så mye å si om. Her savner jeg rett og slett informasjon og noe som kunne gjøre siden litt interessant. Riktignok har vi lært om viktigheten av å være konsis og presis i tekstene vi legger ut, men det er vel ikke meningen å kutte ut all tekst?
Arngrens side bryter vel de fleste prnisipper for gode nettsider, både med hensyn til fargebruk, lesbarhet, oversiktlighet, visuell støy, osv. Derimot kan man vel si at siden scorer høyt på egenart. Det skulle være små muligheter for å forveksle denne med andre nettsider.
lørdag 4. februar 2012
Prosjektarbeid som arbeids- og læringsmetode
Jeg har valgt å bruke nettvett hos elever på mellomtrinnet som utgangspunkt for mitt fiktive produkt innen digital kompetanse. Jeg ser for meg å lage en video, som gjennom en dramatisert historie kan vise elevene noe av det som kan skje hvis de legger ut personlige opplysninger f.eks. i chat med ukjente. Jeg kunne tenkt meg å bruke elever som skuespillere i videoen og kanskje høynet læringseffekten enda litt gjennom dette.
Avgrensingen jeg har gjort, mener jeg skulle gjøre prosjektet overkommelig rent arbeidsmessig. Måloppnåelsen i forhold til produktmålet vil jo avhenge av produktet og hvor sannsynlig det er at dette faktisk gir elevene økt digital kompetanse i dette henseendet.
Video
Tema: Digital kompetanse
Tematisk avgrensing: Oppøve nettvett
Målgruppeavgrensing: Elever på mellomtrinnet
Formålsavgrensing: Lære elever på mellomtrinnet å ikke oppgi personlige opplysninger på nettet.
Problemstilling: Gjennom å produsere en video med dramatisert innhold, hvordan få økt forståelse blant elever på mellomtrinnet for ikke å utlevere personlige opplysninger til ukjente.
Produktmål: En video, som gjennom dramatisert innhold, kan øke forståelsen blant elever på mellomtrinnet for ikke å utlevere personlige opplysninger på nettet til ukjente.
Avgrensingen jeg har gjort, mener jeg skulle gjøre prosjektet overkommelig rent arbeidsmessig. Måloppnåelsen i forhold til produktmålet vil jo avhenge av produktet og hvor sannsynlig det er at dette faktisk gir elevene økt digital kompetanse i dette henseendet.
Video
Tema: Digital kompetanse
Tematisk avgrensing: Oppøve nettvett
Målgruppeavgrensing: Elever på mellomtrinnet
Formålsavgrensing: Lære elever på mellomtrinnet å ikke oppgi personlige opplysninger på nettet.
Problemstilling: Gjennom å produsere en video med dramatisert innhold, hvordan få økt forståelse blant elever på mellomtrinnet for ikke å utlevere personlige opplysninger til ukjente.
Produktmål: En video, som gjennom dramatisert innhold, kan øke forståelsen blant elever på mellomtrinnet for ikke å utlevere personlige opplysninger på nettet til ukjente.
lørdag 28. januar 2012
Artikler og refleksjon
Soilikki Vettenranta trekker i sin artikkel “Mot mediedysleksiens tidsalder?” fram viktigheten av at de unge mediebrukerne oppøver sympati, empati og omtanke i sin omgang med “den virtuelle verden”. Hun peker på mange forhold som vi som lærere må ha i mente i vår rettledning av barn og unge. Tankekorsene står nærmest i kø. Blant annet betoner hun sterkt at moral, etikk og ansvar må få en større plass i undervisningen. Fokuset på å lære “verktøybruken” har vært og er for stort i forhold til andre og viktigere sider ved mediedanning.
Å gå inn på hvert enkelt punkt i artikkelen, vil føre altfor langt, men for min del blir det store spørsmålet: “Hvordan skal vi som lærere i grunnskolen nå elevene og få gitt dem veiledning som fører dem i riktig retning med hensyn til mediedanning?” Vet vi i det hele tatt hva som er “riktig” retning, og vil det i så fall være “riktig” om 10 år?
Vettenranta sier at mediepedagogikken må ha som overordnet mål å utvikle både lærernes og elevenes selvinnsikt for å kunne arbeide for en mer rettferdig verden. Dessuten må den ha tiltro til at mennesker kan fungere sammen. Til dette trengs mediekompetanse som setter de unge i stand til både å “forstå den flerkulturelle verden globalt” og delta lokalt i “demokratiske prosesser som aktører i fellesskapet”. Det er følgelig ingen liten og ubetydelig oppgave vi påtar oss som oppdragere og veiledere i dette såkalte postmoderne samfunnet.
Svein Østerud gir oss i artikkelen “Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning?” en oversikt over utviklingen og framveksten av nye krav og behov i grunnskolen, skapt av medieutviklingen de siste tiårene. Vi får også en gjennomgang av begrepene “new literacy” og “digital og analog literacy”. Det understrekes blant annet at de unge må settes i stand til å “sammenligne sosiokulturelle kontekster og overføre ressurser og artefakter fra én kontekst til en annen”. Det er altså ikke spesielle ferdigheter som er viktigere enn andre, men mer det å ha og kunne ta i bruk ressurser som kreves i en gitt situasjon.
Østerud runder av med en optimistisk tro på at utforming av nye læremidler, som “opererer med et mer totaliserende tekstbegrep”, vil gi lærerne bedre vilkår for å utruste elevene med det som kreves for “deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv”. Det hadde absolutt vært ønskelig om dette slo til! Kanskje kan vi også håpe på en positiv effekt etterhvert som nye generasjoner lærere, oppvokst i en mediehverdag som var helt utenkt for oss som har vært med en stund, tar over styringen av skuta.
_________________________________________
Litteratur:
Vettenranta, S. (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder?. S Vettenranta (Red.), Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Østerud, S. (2007) Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning?. S. Vettenranta (Red), Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Å gå inn på hvert enkelt punkt i artikkelen, vil føre altfor langt, men for min del blir det store spørsmålet: “Hvordan skal vi som lærere i grunnskolen nå elevene og få gitt dem veiledning som fører dem i riktig retning med hensyn til mediedanning?” Vet vi i det hele tatt hva som er “riktig” retning, og vil det i så fall være “riktig” om 10 år?
Vettenranta sier at mediepedagogikken må ha som overordnet mål å utvikle både lærernes og elevenes selvinnsikt for å kunne arbeide for en mer rettferdig verden. Dessuten må den ha tiltro til at mennesker kan fungere sammen. Til dette trengs mediekompetanse som setter de unge i stand til både å “forstå den flerkulturelle verden globalt” og delta lokalt i “demokratiske prosesser som aktører i fellesskapet”. Det er følgelig ingen liten og ubetydelig oppgave vi påtar oss som oppdragere og veiledere i dette såkalte postmoderne samfunnet.
Svein Østerud gir oss i artikkelen “Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning?” en oversikt over utviklingen og framveksten av nye krav og behov i grunnskolen, skapt av medieutviklingen de siste tiårene. Vi får også en gjennomgang av begrepene “new literacy” og “digital og analog literacy”. Det understrekes blant annet at de unge må settes i stand til å “sammenligne sosiokulturelle kontekster og overføre ressurser og artefakter fra én kontekst til en annen”. Det er altså ikke spesielle ferdigheter som er viktigere enn andre, men mer det å ha og kunne ta i bruk ressurser som kreves i en gitt situasjon.
Østerud runder av med en optimistisk tro på at utforming av nye læremidler, som “opererer med et mer totaliserende tekstbegrep”, vil gi lærerne bedre vilkår for å utruste elevene med det som kreves for “deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv”. Det hadde absolutt vært ønskelig om dette slo til! Kanskje kan vi også håpe på en positiv effekt etterhvert som nye generasjoner lærere, oppvokst i en mediehverdag som var helt utenkt for oss som har vært med en stund, tar over styringen av skuta.
_________________________________________
Litteratur:
Vettenranta, S. (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder?. S Vettenranta (Red.), Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Østerud, S. (2007) Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning?. S. Vettenranta (Red), Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Abonner på:
Innlegg (Atom)