Arbeidet med delemnene i Lydproduksjon har vært interessante. Med pensumlitteraturen som grunnlag har vi jobbet oss gjennom leksjonene og gjennom dette høstet verdifulle erfaringer.
Noe av det vi har jobbet med, var kjent stoff fra tidligere studium, men bruken av Skype til samtaler og lydopptak var ny og ukjent. Selv om lydkvaliteten ble så som så, fungerte dette faktisk ganske bra. Audacity var vi heldigvis kjent med fra før, så her følte vi oss på trygg grunn for en gangs skyld. Det ble også et gjensyn med Acid Xpress da vi valgte å bruke dette til å lage jingler til bruk i vår podcast.
Publiseringen ved hjelp av Podbean gikk også ganske smertefritt, selv om vi, uvisst av hvilken grunn, måtte ha to forsøk før det virket som det skulle. Vi mener vi fulgte samme fremgangsmåte begge gangene, men første gangen ble det altså ingen suksess.
Her er lenken til bloggen med vår podcast.
Prosessen for å komme fram til en godt avgrenset problemformulering var ikke enkel. Her ble det brukt mye tankekraft, men resultatet var vi ganske fornøyde med. Oppskriften med å avgrense ved å presse det gjennom “trakta”, fungerte godt. Likeledes fulgte vi anbefalte føringer for prosjektarbeid så godt det lot seg gjøre under de rådende forhold. Jeg tenker da mest på den knappe tida vi hadde til rådighet og at gruppa bare bestod av to medlemmer.
Denne delen har uansett gitt oss verdifull “input” i forhold til hva mediedanning er og hva vi som utøvende lærere bør være obs på i undervisningssammenheng med hensyn til dette. Jeg tenker spesielt på aspektet med å oppføre seg overfor andre personer “på nettet” slik vi ville gjort om vi møttes fysisk. Fra skolehverdagen har vi mange små og store eksempler på at så ikke er tilfelle.
Noe “skjer” med oss når vi sitter med skjerm og tastatur og får en slags følelse av anonymitet og at andre ikke vil kunne gå i rette med oss og det vi eventuelt produserer. Det kan noen ganger virke som om vi flytter egne grenser for hva som er godtagbart i slike “settinger”.
Nå går vi i alle fall løs på “Avisproduksjon” med friskt mot!
Publiseringen ved hjelp av Podbean gikk også ganske smertefritt, selv om vi, uvisst av hvilken grunn, måtte ha to forsøk før det virket som det skulle. Vi mener vi fulgte samme fremgangsmåte begge gangene, men første gangen ble det altså ingen suksess.
Her er lenken til bloggen med vår podcast.
Prosessen for å komme fram til en godt avgrenset problemformulering var ikke enkel. Her ble det brukt mye tankekraft, men resultatet var vi ganske fornøyde med. Oppskriften med å avgrense ved å presse det gjennom “trakta”, fungerte godt. Likeledes fulgte vi anbefalte føringer for prosjektarbeid så godt det lot seg gjøre under de rådende forhold. Jeg tenker da mest på den knappe tida vi hadde til rådighet og at gruppa bare bestod av to medlemmer.
Denne delen har uansett gitt oss verdifull “input” i forhold til hva mediedanning er og hva vi som utøvende lærere bør være obs på i undervisningssammenheng med hensyn til dette. Jeg tenker spesielt på aspektet med å oppføre seg overfor andre personer “på nettet” slik vi ville gjort om vi møttes fysisk. Fra skolehverdagen har vi mange små og store eksempler på at så ikke er tilfelle.
Noe “skjer” med oss når vi sitter med skjerm og tastatur og får en slags følelse av anonymitet og at andre ikke vil kunne gå i rette med oss og det vi eventuelt produserer. Det kan noen ganger virke som om vi flytter egne grenser for hva som er godtagbart i slike “settinger”.
Nå går vi i alle fall løs på “Avisproduksjon” med friskt mot!
Jeg er helt enig med deg om at bruken av Skype er en ny og litt uvant arbeidsform. Ganske skummelt og uvant å skulle snakke med noen slik. Men har innsett at dette kan være et meget nyttig verktøy for samhandling over nett.
SvarSlettNår det gjelder selve arbeidet med podcast’en, så synes jeg at det var spennende. Vi intervjuet elever på flere trinn angående deres digitale hverdag og da spesielt med tanke på bruk/uønsket bruk av datamaskiner og mobiltelefoner i skoletida. Dette var interessant, vi fikk mange gode svar. Jeg synes ellers at det var litt ubehagelig å skulle snakke i en podcast, er ikke vant til å høre stemmen min slik.
Du skriver at noe “skjer” med oss når vi sitter med skjerm og tastatur og at vi får en slags følelse av anonymitet. Dette er jeg helt enig i, man kan skrive mye som man egentlig ikke mener når man sitter med skjerm og tastatur. Det er mye lettere å skrive noe sårende enn det er å si det ansikt til ansikt. Jeg tror også at mange ikke mener noe vondt med det de skriver, men at andre kan oppfatte det slik. Slik kan det bli en del konflikter på grunn av misforståelser.