Kommentar til blogginnlegg i Strategi

Her er en lenke til Kristin Tystads innlegg om digital kompetanse i Strategi-emnet. Dette handler om ulike definisjoner av begrepet digital kompetanse.

Kommentar til blogginnlegg i Digital kompetanse

Her er en lenke til Espen Sperlins innlegg om digital kompetanse, med utgangspunkt i en påstand om at lærerne er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse.

Kommentar til blogginnlegg i Endring

Her er lenke til Kritin Tystads innlegg til "Lærerne gjør ikke jobben sin".
http://kristinty.blogspot.com/2011/11/sosiale-medier.html#comment-form

Dette handler om hvorvidt lærere bør gjøre seg kjent med og utnytte elevenes bruk av sosiale medier.

Kommentar til blogginnlegg i Læringsmiljø

Her er en lenke til en kommentar jeg skrev til Elise Nybakk Årdals blogginnlegg "The Cloud":
http://aardale.blogspot.com/2011/11/cloud.html#comment-form

Kommentaren handler kort om fordeler/ulemper ved å benytte nettbasert programvare istedenfor installert programvare, og litt om spørsmål rundt sikkerhet/personvern.

Forhandlingsbarnet

Vi som jobber i skolen får ofte høre kommentarer som: “Elevene har ingen respekt for læreren lenger!” og “Han som var rektor da jeg gikk på skolen, hadde vi virkelig respekt for!”. I disse utsagnene ligger det ofte en forveksling mellom “respekt” og “frykt”. Tiden da elevene var redde for rektorer og eventuelt lærere, er heldigvis forbi.
Så synes vel mange at det har vippet for langt motsatt vei, når vi i dag opplever at elevene ofte tør å ta en diskusjon med oss “autoriteter”. Jeg, og jeg håper mange med meg, ønsker elever med egne meninger og mot til å hevde dem, men her går det ofte en tynn linje mellom det å kunne ha en fornuftig diskusjon, og situasjoner der elever bruker “ytringsfriheten” til å forsøke å skaffe seg fordeler eller slippe unna plikter/skolearbeid.
Her nærmer vi oss så det jeg går ut fra at Harald Thuen mener med “det sjølvstendige, unike barnet med rett til å ytre seg om det meste.”, slik det refereres til i oppgaveteksten. At dette fører til disiplinproblemer, vil nok mange lærere skrive under på, men er det elevene selv som har “skylda” eller ansvaret for at det er slik? Nina Fjellheim, rektor ved Hundsund ungdomsskole i Bærum, sier i et intervju med TV2 at “De undergraver til dels lærerens autoritet,...”. I samme artikkel tror kunnskapsminister Kristin Halvorsen at “mange foreldre sitter hjemme ved middagsbordet og jatter med når ungene kommer hjem og klager på lærerne sine.”
Her mener jeg at vi er i nærheten av kjernen til problemet. Trekantrelasjonen elev - skole - hjem er erfaringsmessig helt avgjørende for elevenes “framtoning” i skolehverdagen. Vi opplever stadig at elever som møter de samme holdningene hjemme og på skolen, både trives og har få problemer i skolehverdagen. Da tenker jeg både sosialt og faglig, mens det motsatte ofte er tilfelle hos elever som får servert ulike verdisyn hjemme og på skolen. Hvis skolen og hjemmet makter å lage like og tydelige rammer for barna, er dette bestandig til deres beste. Barn føler seg trygge når de vet hvor grensene går!
På vår skole er ikke mobiltelefonbruk noe stort problem, så jeg velger heller å relatere til elevenes bruk/misbruk av meldingstjenester, som foreksempel den vi har i vår LMS - Moodle. Her har vi sett eksempler på ganske stygge kommentarer elevene imellom, og igjen handler det om at det vi formidler om nettvett på skolen, blir, eller ikke blir, fulgt opp hjemme. Hvis så var tilfelle, kunne vi ganske sikkert få bukt med slike ting. Vi har også eksempler på 5.-klassinger som får sitte oppe om natten i helgene og spille dataspill med 18-årsgrense. Når slike ting “godtas” i hjemmet, er det vel ingen overraskelse at det er disse elevene som oppfattes som “vanskelige” når skolen prøver å gi dem grenser.

________________________________________

Litteratur:

Bjorøy, K., Leksjon “Endring og organisasjon” i DKL103.

Eriksen, S.,(2011, 04. mai). Kristin Halvorsen (SV):– Vi har oppdratt en generasjon av forhandlingsbarn. TV2.no. Hentet fra http://www.tv2.no/gmn/kristin-halvorsen-sv-vi-har-oppdratt-en-generasjon-av-forhandlingsbarn-3482583.html

LMS eller PLE?

I tredje leksjon i delemnet Digitale læringsmiljø trekkes det fram flere problemstillinger rundt spørsmålet om valg av LMS (Learning Management Systems) eller PLE (Personal Learning Environment) til bruk i læringsinstitusjoner. Et av de mest sentrale spørsmålene er naturligvis sikkerheten i forhold elevenes/studentenes personvern. Her er det vel ganske klart at “lukkede” systemer som LMS’er har en mye høyere grad av sikkerhet enn åpne løsninger.


I LMS’et vi benytter på vår skole, Moodle, har elevene nettopp fått integrert en løsning med bruk av Microsofts Live@Edu, noe som blant annet gir dem tilgang til enkle nettbaserte versjoner av Microsoft Office-programmer og lagring/deling på nettet. På en IKT-samling vi var på nylig, ble det tatt opp om ikke andre nettbaserte gratistjenester som for eksempel Google Docs var et vel så bra alternativ. Svaret var at Google hadde altfor dårlig sikkerhet i forhold til beskyttelse mot inntrengere, og derfor ikke egnet til formålet. En liten tankevekker for oss som benytter oss mye av dette redskapet, eller “artefaktet”, som noen ynder å kalle det.

På den annen side vil et godt sammensatt PLE kunne gi brukerne både bedre og mer brukervennlige redskaper enn de vi finner i noen LMS’er. Et godt eksempel på dette er wikifunksjonen i Moodle, som vi, etter opplæring og en tids bruk, fortsatt synes er “knotete”. Sammenlignet med Wikispaces har Moodle-wikien en mye høyere brukerterskel. Dette er slett ingen fordel når elever og andre lærere skal hjelpes igang med bruken.



Samtidig er det også klart at mange elever har høye digitale ferdigheter i bruk av helt andre  verktøy enn de som regnes som “sikre”, mens noe av poenget med LMS jo er at de forskjellige “artefaktene” skal fremstå enhetlige og lett gjenkjennelige. Her blir altså det ene hele tiden satt opp mot det andre.
På det stadiet jeg pr. dato er i prosessen mot å kunne ta en rolle som veileder i IKT, ville jeg nok rådet til å holde oss til det “sikre”, altså et LMS, men samtidig være våken og åpen for nye løsninger som stadig dukker frem. At utviklingen vil fortsette, kan vi ihvertfall anta med stor grad av sikkerhet!

Kontrollregimet som skolen er utsatt for

I låta “Another brick in the wall” gir Pink Floyd oss et eksempel på hvordan elever kunne oppleve skolen på 1970-tallet. Oppfordringen er å bli kvitt både utdanning, tankekontroll og mørk sarkasme i klasserommet, og i tillegg skal lærerne la elevene i fred. I vår sammenheng får vi tolke det i retning av at elever er lei et skolesystem med lite rom for individuell tilpasning, og der “systemet”, personifisert gjennom læreren, vil kontrollere og forme elevene i samme støpeform.

Eget bilde

Tre tiår senere drar Stig Johannessen, PhD Forsker ved NTNU Samfunnsforskning AS, fram mye av samme problemstilling i en kronikk i Dagbladet. Han setter fingeren på det økende presset fra myndighetene om kontroll på læringen, og peker samtidig på forskning som viser at dette ikke er veien å gå når det som etterlyses er ny kunnskap og kvalitet på læring.

Det er ikke vanskelig å være enig i argumenteringen når vi som har lang fartstid i skoleverket sammenligner tidsbruken i dag, kontra for noen år siden. Det brukes voldsomt med tid og
ressurser på å oppfylle myndighetenes krav om dokumentasjon på nær sagt alt vi gjør og ikke gjør, og mye føles lite relevant i forhold til den praktiske utførelsen av undervisningen. Dette går blant annet på bekostning av det som er aller viktigst i vår omgang med elevene, nemlig å ha tid til og god kontakt med hver enkelt. Jeg avslutter med en lenke til et wiki-innlegg fra Lillegården kompetansesenter for å underbygge dette.

___________________________________________________

Litteratur

Johannessen, S. (2008, 04. november). En illusjon om kontroll. Dagbladet.
Hentet fra http://www.dagbladet.no/kultur/2008/11/04/552615.html

Relasjoner mellom elever og lærere. (s.a.). Wikispaces. Hentet 24. november fra http://lillegarden.wikispaces.com/Relasjoner+mellom+elever+og+l%C3%A6rere

Waters, R. (1979). Another brick in the wall. På: The Wall (LP).
Hentet fra http://www.pink-floyd-lyrics.com/html/another-brick-2-wall.html

Akademisk oppsett

Som øvingsoppgave i bruk av APA-standarden har jeg HER lagt en lenke til dokumentet jeg har delt med de andre på gruppa mi. I tillegg har jeg publisert dokumentet åpent for alle med lenken.

Digital kompetanse - er læreren flaskehalsen?

I utredningen “Digtal skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (2005), bruker Morten Søby følgende definisjon av begrepet: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” Han vektlegger også at begrepet er i stadig forandring på grunn av den raske teknologiske utviklingen. Han kaller ordet “kompetanse” for “nøkkelbegrepet”, mens “digital” henspiller på den tekniske biten med verktøy og medier. “Kompetanse” innbefatter å ha både ferdigheter, kunnskap, holdninger, kreativitet og muligheten til å skape.

Ola Erstad foreslår i boka “Digital kompetanse i skolen - en innføring” (2005) en overordnet definisjon av begrepet: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.” Han lister deretter opp 10 komponenter som er viktige utfra dagens situasjon, men bemerker at betydningen og antallet av disse kan variere over tid. Dette kommer faktisk til uttrykk når jeg sammenligner min reviderte utgave av boka fra 2010 med lista som er gjengitt i Søbys utredning fra 2005 (s.31). Her har “Laste ned” blitt utvidet til “Laste ned/opp”, noe jeg tolker som et lite uttrykk for en endring i måten/mulighetene vi har til å bruke digitale verktøy. Altså en vridning fra å være “konsumenter” til også å bli “produsenter” av digital informasjon.
Erstads reviderte liste er som følger:

Grunnleggende ferdigheter	Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskinen, og andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare.
Laste ned/opp	Kunne laste ned/opp ulike informasjonstyper fra/til internett.
Søke	Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon.
Navigere	Kunne orientere seg i digitale nettverk, dataspill o.l., dvs. læringsstrategier for bruk av internett.
Klassifisere	Kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger eller liknende.
Integrere	Kunne sammenlikne og sammenstille ulike typer informasjon i forhold til sammensatte tekster (multimodalitet).
Evaluere	Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom internettsøk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk).
Kommunisere	Kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier.
Samarbeide	Kunne inngå i nettbaserte, lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid og deltakelse i nettverk.
Skape/kreere	Kunne produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjemmesider m.m. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare. Remiksing.

I ITU Monitor 2009 kommer det fram at forskjellen i bruk av IKT i grunnskolen og i videregående skole ser ut til å øke. Dette gjelder både blant lærerne og elevene. Det vises også digitale skiller mellom elevenes digitale kompetanse på bakgrunn av foreldrenes utdannelse. Videre kan nevnes at å ha en IKT-ansvarlig i full stilling, ser ut til å gi økt bruk av IKT i flere fag, og at både lærere og elever skårer bedre på prøve i digital kompetanse der så er tilfelle.
Rammefaktorer som trekkes fram som viktige for elevenes digitale kompetanse, er: “Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag, bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere.” Særlig blir det siste punktet, som går på kompetanseheving blant lærerne, vektlagt. Det trekkes fram behov for både “nye forpliktende planer og målrettede ressurser til en strategisk kompetanseheving av dagens lærere og lærerstudenter.
Monitor 2010 er en undersøkelse ment å være utfyllende i forhold til ITU Monitor 2009. De skiller seg fra hverandre ved at ITU Monitor 2009 er en kvantitativ undersøkelse, altså at den favner vidt blant lærere, elever og skoleledere, mens Monitor 2010 går mer i dybden i intervjuer med elever og lærere på 7. og 9. trinn og videregående trinn 2. Gjennom 4 hovedområder var meningen å utdype data fra ITU Monitor 2009 og forberede Monitor 2011. Disse 4 områdene var:

- Infrastruktur og digitale læringsressurser

- Digital kompetanse

- Pedagogisk praksis ved bruk av IKT i undervisningen

- Klasseledelse med IKT

Under det første området kommer det fram at tilgangen og bruken av digitale læringsressurser virker noe uoversiktlig. Noen samlet oversikt over tilgjengelige ressurser finnes ikke, og kvaliteten på dem kan være vanskelig å vurdere. Potensialet i læringsplattformene synes å bli utnyttet bare delvis, og her har læreren en viktig jobb som rollemodell. Interaktive tavler blir ikke utnyttet pga. manglende opplæring, både av lærere og vikarer, og forarbeidet som kreves i bruken av tavlene, fordrer gjenbruk og deling med andre. Dette igjen krever gode rutiner for å fungere optimalt.
I det andre punktet, om digital kompetanse, fokuseres det bl.a. på uttrykket “Digital natives” - digitalt innfødte, som innebærer en tro på at de unge som er født med “et tastatur i henda” heller enn “ski på beina” skal være digitalt kompetente som en følge av oppvekst med datamaskiner og digital teknologi. Dette viser seg å ha en varierende grad av sannhet. Søkestrategier, kildekritikk og tekstproduksjon trekkes fram som problemområder.
Under området som omhandler pedagogisk praksis ved bruk av IKT i undervisningen, kommer det fram at det ofte mangler langsiktige opplegg og at disse må være forankret i kunnskapsløftet. Intervjuene viser en forholdsvis begrenset bruk av IKT også ved skoler med god maskintetthet og gode tekniske løsninger. Det vises også at bruk av IKT ofte er motiverende og gir positiv effekt ved visualisering av fagstoff.
Fjerde punkt omhandler klasseledelse med IKT, og her understrekes viktigheten av at skolene har gode regler for bruk av IKT i undervisningen. Disse må være forståelige for elevene og brukes lojalt av lærerkollegiet.
I artikkelen “Læreren er flaskehalsen”, publisert 19. august 2009, av Kristina Høyer og Maria Hasselgård hevdes det at det er lærerne som svikter på tross av at elevene har fått “it-utstyr i verdensklasse”. Dette kan nok til en viss grad være riktig, men da hopper man elegant over et par viktige punkter:
For det første er lærerne nødt til å tilegne seg den nødvendige kompetansen selv før de kan videreføre dette i undervisningen. Dette blir, som tidligere nevnt, framhevet som et viktig punkt i ITU Monitor 2009. Det blir hevdet at mangel på planer og målrettede ressurser til en “strategisk kompetanseheving” på mange måter framstår som et “systemproblem”.
Videre nevnes det ikke med ett ord i artikkelen at eierstrukturen i grunnskolen og videregående skole er ulik. ITU Monitor 2009 slår fast at det er vidt forskjellige økonomiske og organisatoriske rammevilkår for IKT på disse undervisningsnivåene, og da er det vel ikke annet å vente enn at forskjellene blir store.
Egen erfaring viser at viljen/evnen hos skoleledelsen i min kommune til å gjøre de nødvendige grep, ikke er tilstede i utpreget grad. Her går det også mye på “prøving og feiling” slik det blir nevnt i ITU Monitor 2009, og mangelen på struktur gjør at det blir tilfeldig hvilke lærere som er i stand til å gi elevene digital kompetanse, slik Erstad og andre definerer det.
Avslutningsvis er det fristende å dra fram årets regionale satsing i vårt distrikt, RKUL 2011, som bl.a. presenterer seg slik: “RKUL er en bestilling fra regionalt ledernettverk, hvor hovedmålet  er å bli et av de viktigste verktøyene i regionen for kompetanseheving innen bruken av IKT i skolen. For å få til det kreves et variert og aktuellt program. Ved å slå kreftene sammen blir muligheten til å kunne gi kvalitetetsmessig kompetanseheving i bruk av IKT i klasserommet stor, og vi kan spille på dyktige lærere og ledere fra hele regionen”. Intensjonene er altså de beste, men “frivilligheten” gjør at det blir de lærerne som fra før er ivrige, som melder seg på, mens mange andre velger å ikke benytte seg av denne muligheten til å øke sin egen digitale kompetanse.
På bakgrunn av det jeg her har dratt fram, synes jeg det blir for lettvint å si at “lærerne er flaskehalsen”. At vi må ta vår del av ansvaret, er det ingen tvil om, men problemet er nok mye mer sammensatt enn som så!

____________________________________________________



Litteratur:



Erstad, Ola (2005) “Digital kompetanse i skolen - en innføring”, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.



Hasselgård, Maria & Høyer, Kristina, 2009. Læreren er flaskehalsen - Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter. Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536



Hatlevik,O. Tømte, K. Høie Skaug, J. Ottestad,G. (2011) Monitor 2010 -Samtaler om IKT i skolen, Tromsø: Senter for IKT I Utdanningen [Online] http://iktsenteret.no/sites/ default/files/Monitor_2010_Samtaler%20om%20IKT%20i%20skolen.pdf



Kløvstad, Vibeke (prosjektleder). ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand. Hentet 20.oktober 2011 fra http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips




Søby, Morten (prosjektleder) 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf