I utredningen “Digtal skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (2005), bruker Morten Søby følgende definisjon av begrepet: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” Han vektlegger også at begrepet er i stadig forandring på grunn av den raske teknologiske utviklingen. Han kaller ordet “kompetanse” for “nøkkelbegrepet”, mens “digital” henspiller på den tekniske biten med verktøy og medier. “Kompetanse” innbefatter å ha både ferdigheter, kunnskap, holdninger, kreativitet og muligheten til å skape.
Ola Erstad foreslår i boka “Digital kompetanse i skolen - en innføring” (2005) en overordnet definisjon av begrepet: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.” Han lister deretter opp 10 komponenter som er viktige utfra dagens situasjon, men bemerker at betydningen og antallet av disse kan variere over tid. Dette kommer faktisk til uttrykk når jeg sammenligner min reviderte utgave av boka fra 2010 med lista som er gjengitt i Søbys utredning fra 2005 (s.31). Her har “Laste ned” blitt utvidet til “Laste ned/opp”, noe jeg tolker som et lite uttrykk for en endring i måten/mulighetene vi har til å bruke digitale verktøy. Altså en vridning fra å være “konsumenter” til også å bli “produsenter” av digital informasjon.
Erstads reviderte liste er som følger:
I ITU Monitor 2009 kommer det fram at forskjellen i bruk av IKT i grunnskolen og i videregående skole ser ut til å øke. Dette gjelder både blant lærerne og elevene. Det vises også digitale skiller mellom elevenes digitale kompetanse på bakgrunn av foreldrenes utdannelse. Videre kan nevnes at å ha en IKT-ansvarlig i full stilling, ser ut til å gi økt bruk av IKT i flere fag, og at både lærere og elever skårer bedre på prøve i digital kompetanse der så er tilfelle.
Rammefaktorer som trekkes fram som viktige for elevenes digitale kompetanse, er: “Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag, bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere.” Særlig blir det siste punktet, som går på kompetanseheving blant lærerne, vektlagt. Det trekkes fram behov for både “nye forpliktende planer og målrettede ressurser til en strategisk kompetanseheving av dagens lærere og lærerstudenter.
Monitor 2010 er en undersøkelse ment å være utfyllende i forhold til ITU Monitor 2009. De skiller seg fra hverandre ved at ITU Monitor 2009 er en kvantitativ undersøkelse, altså at den favner vidt blant lærere, elever og skoleledere, mens Monitor 2010 går mer i dybden i intervjuer med elever og lærere på 7. og 9. trinn og videregående trinn 2. Gjennom 4 hovedområder var meningen å utdype data fra ITU Monitor 2009 og forberede Monitor 2011. Disse 4 områdene var:
I det andre punktet, om digital kompetanse, fokuseres det bl.a. på uttrykket “Digital natives” - digitalt innfødte, som innebærer en tro på at de unge som er født med “et tastatur i henda” heller enn “ski på beina” skal være digitalt kompetente som en følge av oppvekst med datamaskiner og digital teknologi. Dette viser seg å ha en varierende grad av sannhet. Søkestrategier, kildekritikk og tekstproduksjon trekkes fram som problemområder.
Under området som omhandler pedagogisk praksis ved bruk av IKT i undervisningen, kommer det fram at det ofte mangler langsiktige opplegg og at disse må være forankret i kunnskapsløftet. Intervjuene viser en forholdsvis begrenset bruk av IKT også ved skoler med god maskintetthet og gode tekniske løsninger. Det vises også at bruk av IKT ofte er motiverende og gir positiv effekt ved visualisering av fagstoff.
Fjerde punkt omhandler klasseledelse med IKT, og her understrekes viktigheten av at skolene har gode regler for bruk av IKT i undervisningen. Disse må være forståelige for elevene og brukes lojalt av lærerkollegiet.
I artikkelen “Læreren er flaskehalsen”, publisert 19. august 2009, av Kristina Høyer og Maria Hasselgård hevdes det at det er lærerne som svikter på tross av at elevene har fått “it-utstyr i verdensklasse”. Dette kan nok til en viss grad være riktig, men da hopper man elegant over et par viktige punkter:
For det første er lærerne nødt til å tilegne seg den nødvendige kompetansen selv før de kan videreføre dette i undervisningen. Dette blir, som tidligere nevnt, framhevet som et viktig punkt i ITU Monitor 2009. Det blir hevdet at mangel på planer og målrettede ressurser til en “strategisk kompetanseheving” på mange måter framstår som et “systemproblem”.
Videre nevnes det ikke med ett ord i artikkelen at eierstrukturen i grunnskolen og videregående skole er ulik. ITU Monitor 2009 slår fast at det er vidt forskjellige økonomiske og organisatoriske rammevilkår for IKT på disse undervisningsnivåene, og da er det vel ikke annet å vente enn at forskjellene blir store.
Egen erfaring viser at viljen/evnen hos skoleledelsen i min kommune til å gjøre de nødvendige grep, ikke er tilstede i utpreget grad. Her går det også mye på “prøving og feiling” slik det blir nevnt i ITU Monitor 2009, og mangelen på struktur gjør at det blir tilfeldig hvilke lærere som er i stand til å gi elevene digital kompetanse, slik Erstad og andre definerer det.
Avslutningsvis er det fristende å dra fram årets regionale satsing i vårt distrikt, RKUL 2011, som bl.a. presenterer seg slik: “RKUL er en bestilling fra regionalt ledernettverk, hvor hovedmålet er å bli et av de viktigste verktøyene i regionen for kompetanseheving innen bruken av IKT i skolen. For å få til det kreves et variert og aktuellt program. Ved å slå kreftene sammen blir muligheten til å kunne gi kvalitetetsmessig kompetanseheving i bruk av IKT i klasserommet stor, og vi kan spille på dyktige lærere og ledere fra hele regionen”. Intensjonene er altså de beste, men “frivilligheten” gjør at det blir de lærerne som fra før er ivrige, som melder seg på, mens mange andre velger å ikke benytte seg av denne muligheten til å øke sin egen digitale kompetanse.
På bakgrunn av det jeg her har dratt fram, synes jeg det blir for lettvint å si at “lærerne er flaskehalsen”. At vi må ta vår del av ansvaret, er det ingen tvil om, men problemet er nok mye mer sammensatt enn som så!
____________________________________________________
Litteratur:
Erstad, Ola (2005) “Digital kompetanse i skolen - en innføring”, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.
Hasselgård, Maria & Høyer, Kristina, 2009. Læreren er flaskehalsen - Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter. Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Hatlevik,O. Tømte, K. Høie Skaug, J. Ottestad,G. (2011) Monitor 2010 -Samtaler om IKT i skolen, Tromsø: Senter for IKT I Utdanningen [Online] http://iktsenteret.no/sites/ default/files/Monitor_2010_Samtaler%20om%20IKT%20i%20skolen.pdf
Kløvstad, Vibeke (prosjektleder). ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand. Hentet 20.oktober 2011 fra http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips
Søby, Morten (prosjektleder) 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf
Erstads reviderte liste er som følger:
| Grunnleggende ferdigheter | Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskinen, og andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare. |
| Laste ned/opp | Kunne laste ned/opp ulike informasjonstyper fra/til internett. |
| Søke | Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon. |
| Navigere | Kunne orientere seg i digitale nettverk, dataspill o.l., dvs. læringsstrategier for bruk av internett. |
| Klassifisere | Kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger eller liknende. |
| Integrere | Kunne sammenlikne og sammenstille ulike typer informasjon i forhold til sammensatte tekster (multimodalitet). |
| Evaluere | Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom internettsøk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk). |
| Kommunisere | Kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier. |
| Samarbeide | Kunne inngå i nettbaserte, lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid og deltakelse i nettverk. |
| Skape/kreere | Kunne produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjemmesider m.m. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare. Remiksing. |
I ITU Monitor 2009 kommer det fram at forskjellen i bruk av IKT i grunnskolen og i videregående skole ser ut til å øke. Dette gjelder både blant lærerne og elevene. Det vises også digitale skiller mellom elevenes digitale kompetanse på bakgrunn av foreldrenes utdannelse. Videre kan nevnes at å ha en IKT-ansvarlig i full stilling, ser ut til å gi økt bruk av IKT i flere fag, og at både lærere og elever skårer bedre på prøve i digital kompetanse der så er tilfelle.
Rammefaktorer som trekkes fram som viktige for elevenes digitale kompetanse, er: “Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag, bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere.” Særlig blir det siste punktet, som går på kompetanseheving blant lærerne, vektlagt. Det trekkes fram behov for både “nye forpliktende planer og målrettede ressurser til en strategisk kompetanseheving av dagens lærere og lærerstudenter.
Monitor 2010 er en undersøkelse ment å være utfyllende i forhold til ITU Monitor 2009. De skiller seg fra hverandre ved at ITU Monitor 2009 er en kvantitativ undersøkelse, altså at den favner vidt blant lærere, elever og skoleledere, mens Monitor 2010 går mer i dybden i intervjuer med elever og lærere på 7. og 9. trinn og videregående trinn 2. Gjennom 4 hovedområder var meningen å utdype data fra ITU Monitor 2009 og forberede Monitor 2011. Disse 4 områdene var:
- Infrastruktur og digitale læringsressurser
- Digital kompetanse
- Pedagogisk praksis ved bruk av IKT i undervisningen
- Klasseledelse med IKT
Under det første området kommer det fram at tilgangen og bruken av digitale læringsressurser virker noe uoversiktlig. Noen samlet oversikt over tilgjengelige ressurser finnes ikke, og kvaliteten på dem kan være vanskelig å vurdere. Potensialet i læringsplattformene synes å bli utnyttet bare delvis, og her har læreren en viktig jobb som rollemodell. Interaktive tavler blir ikke utnyttet pga. manglende opplæring, både av lærere og vikarer, og forarbeidet som kreves i bruken av tavlene, fordrer gjenbruk og deling med andre. Dette igjen krever gode rutiner for å fungere optimalt.I det andre punktet, om digital kompetanse, fokuseres det bl.a. på uttrykket “Digital natives” - digitalt innfødte, som innebærer en tro på at de unge som er født med “et tastatur i henda” heller enn “ski på beina” skal være digitalt kompetente som en følge av oppvekst med datamaskiner og digital teknologi. Dette viser seg å ha en varierende grad av sannhet. Søkestrategier, kildekritikk og tekstproduksjon trekkes fram som problemområder.
Under området som omhandler pedagogisk praksis ved bruk av IKT i undervisningen, kommer det fram at det ofte mangler langsiktige opplegg og at disse må være forankret i kunnskapsløftet. Intervjuene viser en forholdsvis begrenset bruk av IKT også ved skoler med god maskintetthet og gode tekniske løsninger. Det vises også at bruk av IKT ofte er motiverende og gir positiv effekt ved visualisering av fagstoff.
Fjerde punkt omhandler klasseledelse med IKT, og her understrekes viktigheten av at skolene har gode regler for bruk av IKT i undervisningen. Disse må være forståelige for elevene og brukes lojalt av lærerkollegiet.
I artikkelen “Læreren er flaskehalsen”, publisert 19. august 2009, av Kristina Høyer og Maria Hasselgård hevdes det at det er lærerne som svikter på tross av at elevene har fått “it-utstyr i verdensklasse”. Dette kan nok til en viss grad være riktig, men da hopper man elegant over et par viktige punkter:
For det første er lærerne nødt til å tilegne seg den nødvendige kompetansen selv før de kan videreføre dette i undervisningen. Dette blir, som tidligere nevnt, framhevet som et viktig punkt i ITU Monitor 2009. Det blir hevdet at mangel på planer og målrettede ressurser til en “strategisk kompetanseheving” på mange måter framstår som et “systemproblem”.
Videre nevnes det ikke med ett ord i artikkelen at eierstrukturen i grunnskolen og videregående skole er ulik. ITU Monitor 2009 slår fast at det er vidt forskjellige økonomiske og organisatoriske rammevilkår for IKT på disse undervisningsnivåene, og da er det vel ikke annet å vente enn at forskjellene blir store.
Egen erfaring viser at viljen/evnen hos skoleledelsen i min kommune til å gjøre de nødvendige grep, ikke er tilstede i utpreget grad. Her går det også mye på “prøving og feiling” slik det blir nevnt i ITU Monitor 2009, og mangelen på struktur gjør at det blir tilfeldig hvilke lærere som er i stand til å gi elevene digital kompetanse, slik Erstad og andre definerer det.
Avslutningsvis er det fristende å dra fram årets regionale satsing i vårt distrikt, RKUL 2011, som bl.a. presenterer seg slik: “RKUL er en bestilling fra regionalt ledernettverk, hvor hovedmålet er å bli et av de viktigste verktøyene i regionen for kompetanseheving innen bruken av IKT i skolen. For å få til det kreves et variert og aktuellt program. Ved å slå kreftene sammen blir muligheten til å kunne gi kvalitetetsmessig kompetanseheving i bruk av IKT i klasserommet stor, og vi kan spille på dyktige lærere og ledere fra hele regionen”. Intensjonene er altså de beste, men “frivilligheten” gjør at det blir de lærerne som fra før er ivrige, som melder seg på, mens mange andre velger å ikke benytte seg av denne muligheten til å øke sin egen digitale kompetanse.
På bakgrunn av det jeg her har dratt fram, synes jeg det blir for lettvint å si at “lærerne er flaskehalsen”. At vi må ta vår del av ansvaret, er det ingen tvil om, men problemet er nok mye mer sammensatt enn som så!
____________________________________________________
Litteratur:
Erstad, Ola (2005) “Digital kompetanse i skolen - en innføring”, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.
Hasselgård, Maria & Høyer, Kristina, 2009. Læreren er flaskehalsen - Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter. Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Hatlevik,O. Tømte, K. Høie Skaug, J. Ottestad,G. (2011) Monitor 2010 -Samtaler om IKT i skolen, Tromsø: Senter for IKT I Utdanningen [Online] http://iktsenteret.no/sites/ default/files/Monitor_2010_Samtaler%20om%20IKT%20i%20skolen.pdf
Kløvstad, Vibeke (prosjektleder). ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand. Hentet 20.oktober 2011 fra http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips
Søby, Morten (prosjektleder) 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar