Kommentar til blogginnlegg i Strategi

Her er en lenke til Kristin Tystads innlegg om digital kompetanse i Strategi-emnet. Dette handler om ulike definisjoner av begrepet digital kompetanse.

Kommentar til blogginnlegg i Digital kompetanse

Her er en lenke til Espen Sperlins innlegg om digital kompetanse, med utgangspunkt i en påstand om at lærerne er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse.

Kommentar til blogginnlegg i Endring

Her er lenke til Kritin Tystads innlegg til "Lærerne gjør ikke jobben sin".
http://kristinty.blogspot.com/2011/11/sosiale-medier.html#comment-form

Dette handler om hvorvidt lærere bør gjøre seg kjent med og utnytte elevenes bruk av sosiale medier.

Kommentar til blogginnlegg i Læringsmiljø

Her er en lenke til en kommentar jeg skrev til Elise Nybakk Årdals blogginnlegg "The Cloud":
http://aardale.blogspot.com/2011/11/cloud.html#comment-form

Kommentaren handler kort om fordeler/ulemper ved å benytte nettbasert programvare istedenfor installert programvare, og litt om spørsmål rundt sikkerhet/personvern.

Forhandlingsbarnet

Vi som jobber i skolen får ofte høre kommentarer som: “Elevene har ingen respekt for læreren lenger!” og “Han som var rektor da jeg gikk på skolen, hadde vi virkelig respekt for!”. I disse utsagnene ligger det ofte en forveksling mellom “respekt” og “frykt”. Tiden da elevene var redde for rektorer og eventuelt lærere, er heldigvis forbi.
Så synes vel mange at det har vippet for langt motsatt vei, når vi i dag opplever at elevene ofte tør å ta en diskusjon med oss “autoriteter”. Jeg, og jeg håper mange med meg, ønsker elever med egne meninger og mot til å hevde dem, men her går det ofte en tynn linje mellom det å kunne ha en fornuftig diskusjon, og situasjoner der elever bruker “ytringsfriheten” til å forsøke å skaffe seg fordeler eller slippe unna plikter/skolearbeid.
Her nærmer vi oss så det jeg går ut fra at Harald Thuen mener med “det sjølvstendige, unike barnet med rett til å ytre seg om det meste.”, slik det refereres til i oppgaveteksten. At dette fører til disiplinproblemer, vil nok mange lærere skrive under på, men er det elevene selv som har “skylda” eller ansvaret for at det er slik? Nina Fjellheim, rektor ved Hundsund ungdomsskole i Bærum, sier i et intervju med TV2 at “De undergraver til dels lærerens autoritet,...”. I samme artikkel tror kunnskapsminister Kristin Halvorsen at “mange foreldre sitter hjemme ved middagsbordet og jatter med når ungene kommer hjem og klager på lærerne sine.”
Her mener jeg at vi er i nærheten av kjernen til problemet. Trekantrelasjonen elev - skole - hjem er erfaringsmessig helt avgjørende for elevenes “framtoning” i skolehverdagen. Vi opplever stadig at elever som møter de samme holdningene hjemme og på skolen, både trives og har få problemer i skolehverdagen. Da tenker jeg både sosialt og faglig, mens det motsatte ofte er tilfelle hos elever som får servert ulike verdisyn hjemme og på skolen. Hvis skolen og hjemmet makter å lage like og tydelige rammer for barna, er dette bestandig til deres beste. Barn føler seg trygge når de vet hvor grensene går!
På vår skole er ikke mobiltelefonbruk noe stort problem, så jeg velger heller å relatere til elevenes bruk/misbruk av meldingstjenester, som foreksempel den vi har i vår LMS - Moodle. Her har vi sett eksempler på ganske stygge kommentarer elevene imellom, og igjen handler det om at det vi formidler om nettvett på skolen, blir, eller ikke blir, fulgt opp hjemme. Hvis så var tilfelle, kunne vi ganske sikkert få bukt med slike ting. Vi har også eksempler på 5.-klassinger som får sitte oppe om natten i helgene og spille dataspill med 18-årsgrense. Når slike ting “godtas” i hjemmet, er det vel ingen overraskelse at det er disse elevene som oppfattes som “vanskelige” når skolen prøver å gi dem grenser.

________________________________________

Litteratur:

Bjorøy, K., Leksjon “Endring og organisasjon” i DKL103.

Eriksen, S.,(2011, 04. mai). Kristin Halvorsen (SV):– Vi har oppdratt en generasjon av forhandlingsbarn. TV2.no. Hentet fra http://www.tv2.no/gmn/kristin-halvorsen-sv-vi-har-oppdratt-en-generasjon-av-forhandlingsbarn-3482583.html

LMS eller PLE?

I tredje leksjon i delemnet Digitale læringsmiljø trekkes det fram flere problemstillinger rundt spørsmålet om valg av LMS (Learning Management Systems) eller PLE (Personal Learning Environment) til bruk i læringsinstitusjoner. Et av de mest sentrale spørsmålene er naturligvis sikkerheten i forhold elevenes/studentenes personvern. Her er det vel ganske klart at “lukkede” systemer som LMS’er har en mye høyere grad av sikkerhet enn åpne løsninger.


I LMS’et vi benytter på vår skole, Moodle, har elevene nettopp fått integrert en løsning med bruk av Microsofts Live@Edu, noe som blant annet gir dem tilgang til enkle nettbaserte versjoner av Microsoft Office-programmer og lagring/deling på nettet. På en IKT-samling vi var på nylig, ble det tatt opp om ikke andre nettbaserte gratistjenester som for eksempel Google Docs var et vel så bra alternativ. Svaret var at Google hadde altfor dårlig sikkerhet i forhold til beskyttelse mot inntrengere, og derfor ikke egnet til formålet. En liten tankevekker for oss som benytter oss mye av dette redskapet, eller “artefaktet”, som noen ynder å kalle det.

På den annen side vil et godt sammensatt PLE kunne gi brukerne både bedre og mer brukervennlige redskaper enn de vi finner i noen LMS’er. Et godt eksempel på dette er wikifunksjonen i Moodle, som vi, etter opplæring og en tids bruk, fortsatt synes er “knotete”. Sammenlignet med Wikispaces har Moodle-wikien en mye høyere brukerterskel. Dette er slett ingen fordel når elever og andre lærere skal hjelpes igang med bruken.



Samtidig er det også klart at mange elever har høye digitale ferdigheter i bruk av helt andre  verktøy enn de som regnes som “sikre”, mens noe av poenget med LMS jo er at de forskjellige “artefaktene” skal fremstå enhetlige og lett gjenkjennelige. Her blir altså det ene hele tiden satt opp mot det andre.
På det stadiet jeg pr. dato er i prosessen mot å kunne ta en rolle som veileder i IKT, ville jeg nok rådet til å holde oss til det “sikre”, altså et LMS, men samtidig være våken og åpen for nye løsninger som stadig dukker frem. At utviklingen vil fortsette, kan vi ihvertfall anta med stor grad av sikkerhet!

Kontrollregimet som skolen er utsatt for

I låta “Another brick in the wall” gir Pink Floyd oss et eksempel på hvordan elever kunne oppleve skolen på 1970-tallet. Oppfordringen er å bli kvitt både utdanning, tankekontroll og mørk sarkasme i klasserommet, og i tillegg skal lærerne la elevene i fred. I vår sammenheng får vi tolke det i retning av at elever er lei et skolesystem med lite rom for individuell tilpasning, og der “systemet”, personifisert gjennom læreren, vil kontrollere og forme elevene i samme støpeform.

Eget bilde

Tre tiår senere drar Stig Johannessen, PhD Forsker ved NTNU Samfunnsforskning AS, fram mye av samme problemstilling i en kronikk i Dagbladet. Han setter fingeren på det økende presset fra myndighetene om kontroll på læringen, og peker samtidig på forskning som viser at dette ikke er veien å gå når det som etterlyses er ny kunnskap og kvalitet på læring.

Det er ikke vanskelig å være enig i argumenteringen når vi som har lang fartstid i skoleverket sammenligner tidsbruken i dag, kontra for noen år siden. Det brukes voldsomt med tid og
ressurser på å oppfylle myndighetenes krav om dokumentasjon på nær sagt alt vi gjør og ikke gjør, og mye føles lite relevant i forhold til den praktiske utførelsen av undervisningen. Dette går blant annet på bekostning av det som er aller viktigst i vår omgang med elevene, nemlig å ha tid til og god kontakt med hver enkelt. Jeg avslutter med en lenke til et wiki-innlegg fra Lillegården kompetansesenter for å underbygge dette.

___________________________________________________

Litteratur

Johannessen, S. (2008, 04. november). En illusjon om kontroll. Dagbladet.
Hentet fra http://www.dagbladet.no/kultur/2008/11/04/552615.html

Relasjoner mellom elever og lærere. (s.a.). Wikispaces. Hentet 24. november fra http://lillegarden.wikispaces.com/Relasjoner+mellom+elever+og+l%C3%A6rere

Waters, R. (1979). Another brick in the wall. På: The Wall (LP).
Hentet fra http://www.pink-floyd-lyrics.com/html/another-brick-2-wall.html

Akademisk oppsett

Som øvingsoppgave i bruk av APA-standarden har jeg HER lagt en lenke til dokumentet jeg har delt med de andre på gruppa mi. I tillegg har jeg publisert dokumentet åpent for alle med lenken.

Digital kompetanse - er læreren flaskehalsen?

I utredningen “Digtal skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (2005), bruker Morten Søby følgende definisjon av begrepet: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” Han vektlegger også at begrepet er i stadig forandring på grunn av den raske teknologiske utviklingen. Han kaller ordet “kompetanse” for “nøkkelbegrepet”, mens “digital” henspiller på den tekniske biten med verktøy og medier. “Kompetanse” innbefatter å ha både ferdigheter, kunnskap, holdninger, kreativitet og muligheten til å skape.

Ola Erstad foreslår i boka “Digital kompetanse i skolen - en innføring” (2005) en overordnet definisjon av begrepet: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.” Han lister deretter opp 10 komponenter som er viktige utfra dagens situasjon, men bemerker at betydningen og antallet av disse kan variere over tid. Dette kommer faktisk til uttrykk når jeg sammenligner min reviderte utgave av boka fra 2010 med lista som er gjengitt i Søbys utredning fra 2005 (s.31). Her har “Laste ned” blitt utvidet til “Laste ned/opp”, noe jeg tolker som et lite uttrykk for en endring i måten/mulighetene vi har til å bruke digitale verktøy. Altså en vridning fra å være “konsumenter” til også å bli “produsenter” av digital informasjon.
Erstads reviderte liste er som følger:

Grunnleggende ferdigheter	Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskinen, og andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare.
Laste ned/opp	Kunne laste ned/opp ulike informasjonstyper fra/til internett.
Søke	Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon.
Navigere	Kunne orientere seg i digitale nettverk, dataspill o.l., dvs. læringsstrategier for bruk av internett.
Klassifisere	Kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger eller liknende.
Integrere	Kunne sammenlikne og sammenstille ulike typer informasjon i forhold til sammensatte tekster (multimodalitet).
Evaluere	Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom internettsøk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk).
Kommunisere	Kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier.
Samarbeide	Kunne inngå i nettbaserte, lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid og deltakelse i nettverk.
Skape/kreere	Kunne produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjemmesider m.m. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare. Remiksing.

I ITU Monitor 2009 kommer det fram at forskjellen i bruk av IKT i grunnskolen og i videregående skole ser ut til å øke. Dette gjelder både blant lærerne og elevene. Det vises også digitale skiller mellom elevenes digitale kompetanse på bakgrunn av foreldrenes utdannelse. Videre kan nevnes at å ha en IKT-ansvarlig i full stilling, ser ut til å gi økt bruk av IKT i flere fag, og at både lærere og elever skårer bedre på prøve i digital kompetanse der så er tilfelle.
Rammefaktorer som trekkes fram som viktige for elevenes digitale kompetanse, er: “Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag, bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere.” Særlig blir det siste punktet, som går på kompetanseheving blant lærerne, vektlagt. Det trekkes fram behov for både “nye forpliktende planer og målrettede ressurser til en strategisk kompetanseheving av dagens lærere og lærerstudenter.
Monitor 2010 er en undersøkelse ment å være utfyllende i forhold til ITU Monitor 2009. De skiller seg fra hverandre ved at ITU Monitor 2009 er en kvantitativ undersøkelse, altså at den favner vidt blant lærere, elever og skoleledere, mens Monitor 2010 går mer i dybden i intervjuer med elever og lærere på 7. og 9. trinn og videregående trinn 2. Gjennom 4 hovedområder var meningen å utdype data fra ITU Monitor 2009 og forberede Monitor 2011. Disse 4 områdene var:

- Infrastruktur og digitale læringsressurser

- Digital kompetanse

- Pedagogisk praksis ved bruk av IKT i undervisningen

- Klasseledelse med IKT

Under det første området kommer det fram at tilgangen og bruken av digitale læringsressurser virker noe uoversiktlig. Noen samlet oversikt over tilgjengelige ressurser finnes ikke, og kvaliteten på dem kan være vanskelig å vurdere. Potensialet i læringsplattformene synes å bli utnyttet bare delvis, og her har læreren en viktig jobb som rollemodell. Interaktive tavler blir ikke utnyttet pga. manglende opplæring, både av lærere og vikarer, og forarbeidet som kreves i bruken av tavlene, fordrer gjenbruk og deling med andre. Dette igjen krever gode rutiner for å fungere optimalt.
I det andre punktet, om digital kompetanse, fokuseres det bl.a. på uttrykket “Digital natives” - digitalt innfødte, som innebærer en tro på at de unge som er født med “et tastatur i henda” heller enn “ski på beina” skal være digitalt kompetente som en følge av oppvekst med datamaskiner og digital teknologi. Dette viser seg å ha en varierende grad av sannhet. Søkestrategier, kildekritikk og tekstproduksjon trekkes fram som problemområder.
Under området som omhandler pedagogisk praksis ved bruk av IKT i undervisningen, kommer det fram at det ofte mangler langsiktige opplegg og at disse må være forankret i kunnskapsløftet. Intervjuene viser en forholdsvis begrenset bruk av IKT også ved skoler med god maskintetthet og gode tekniske løsninger. Det vises også at bruk av IKT ofte er motiverende og gir positiv effekt ved visualisering av fagstoff.
Fjerde punkt omhandler klasseledelse med IKT, og her understrekes viktigheten av at skolene har gode regler for bruk av IKT i undervisningen. Disse må være forståelige for elevene og brukes lojalt av lærerkollegiet.
I artikkelen “Læreren er flaskehalsen”, publisert 19. august 2009, av Kristina Høyer og Maria Hasselgård hevdes det at det er lærerne som svikter på tross av at elevene har fått “it-utstyr i verdensklasse”. Dette kan nok til en viss grad være riktig, men da hopper man elegant over et par viktige punkter:
For det første er lærerne nødt til å tilegne seg den nødvendige kompetansen selv før de kan videreføre dette i undervisningen. Dette blir, som tidligere nevnt, framhevet som et viktig punkt i ITU Monitor 2009. Det blir hevdet at mangel på planer og målrettede ressurser til en “strategisk kompetanseheving” på mange måter framstår som et “systemproblem”.
Videre nevnes det ikke med ett ord i artikkelen at eierstrukturen i grunnskolen og videregående skole er ulik. ITU Monitor 2009 slår fast at det er vidt forskjellige økonomiske og organisatoriske rammevilkår for IKT på disse undervisningsnivåene, og da er det vel ikke annet å vente enn at forskjellene blir store.
Egen erfaring viser at viljen/evnen hos skoleledelsen i min kommune til å gjøre de nødvendige grep, ikke er tilstede i utpreget grad. Her går det også mye på “prøving og feiling” slik det blir nevnt i ITU Monitor 2009, og mangelen på struktur gjør at det blir tilfeldig hvilke lærere som er i stand til å gi elevene digital kompetanse, slik Erstad og andre definerer det.
Avslutningsvis er det fristende å dra fram årets regionale satsing i vårt distrikt, RKUL 2011, som bl.a. presenterer seg slik: “RKUL er en bestilling fra regionalt ledernettverk, hvor hovedmålet  er å bli et av de viktigste verktøyene i regionen for kompetanseheving innen bruken av IKT i skolen. For å få til det kreves et variert og aktuellt program. Ved å slå kreftene sammen blir muligheten til å kunne gi kvalitetetsmessig kompetanseheving i bruk av IKT i klasserommet stor, og vi kan spille på dyktige lærere og ledere fra hele regionen”. Intensjonene er altså de beste, men “frivilligheten” gjør at det blir de lærerne som fra før er ivrige, som melder seg på, mens mange andre velger å ikke benytte seg av denne muligheten til å øke sin egen digitale kompetanse.
På bakgrunn av det jeg her har dratt fram, synes jeg det blir for lettvint å si at “lærerne er flaskehalsen”. At vi må ta vår del av ansvaret, er det ingen tvil om, men problemet er nok mye mer sammensatt enn som så!

____________________________________________________



Litteratur:



Erstad, Ola (2005) “Digital kompetanse i skolen - en innføring”, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.



Hasselgård, Maria & Høyer, Kristina, 2009. Læreren er flaskehalsen - Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter. Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536



Hatlevik,O. Tømte, K. Høie Skaug, J. Ottestad,G. (2011) Monitor 2010 -Samtaler om IKT i skolen, Tromsø: Senter for IKT I Utdanningen [Online] http://iktsenteret.no/sites/ default/files/Monitor_2010_Samtaler%20om%20IKT%20i%20skolen.pdf



Kløvstad, Vibeke (prosjektleder). ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand. Hentet 20.oktober 2011 fra http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips




Søby, Morten (prosjektleder) 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Informasjonskompetanse 2 - øvingsoppgave

RSS var for meg et helt ukjent begrep inntil vi fikk en innføring i hva det er og hva det kan brukes til i emnet om informasjonskompetanse. Å etablere en Netvibes-ressurs og begynne utforskingen gikk overraskende greit, så spørsmålet ble hvordan vi kan utnytte dette i forhold til å gi undervisningen vår merverdi. Det gikk imidlertid ikke lenge før en del bruksmuligheter åpenbarte seg, særlig i forhold til fag som samfunnsfag og naturfag.
Vi har vel fra tid til annen sukket litt over utdaterte lærebøker og ønsket på en eller annen måte å kunne presentere elevene for "ferske" opplysninger, nye forskningsresultater, i det hele tatt være "up-to-date". Her ligger altså mulighetene klare.

I vår framtidige, digitale skolehverdag tror jeg denne eller lignende måter å holde seg selv og elevene oppdatert på, vil bli en selvfølgelig del av undervisningen. I den tradisjonelle skolen kjemper mange av oss daglig en kamp for å framstå interessante og motiverende for elevene. Jeg tror at bruk av denne type digitale muligheter kan hjelpe oss med dette.

Informasjonskompetanse 1 - øvingsoppgave 2

Vi har i denne leksjonen hørt at informasjonskompetanse i Store Norske Leksikon defineres som ferdigheter vi trenger for å vite når vi trenger informasjon og som gjør at vi kan finne, vurdere og bruke den effektivt. Pål A. Bertnes lister opp 7 punkter han mener kjennetegner en informasjonskompetent person:

• Er klar over at korrekt og fullstendig informasjon er en forutsetning for gode beslutninger.
• Innser et behov for ny informasjon.
• Identifiserer mulige informasjonskilder og informasjonssøkehjelpemidler (trykte og elektroniske).
• Formulerer hensiktsmessige søkestrategier.
• Søker effektivt etter informasjon.
• Vurderer informasjonen kritisk og velger ut informasjon.
• Utnytter ny informasjon kreativt.

Sett i lys av dette er det interessant å høre om Sugata Mitras eksperiment, der først grupper av fattige barn i India, bare ved å få tilgang til datamaskiner på gata, lærte seg grunnleggende ferdigheter i bruken av dem. I tillegg lærte de seg noe engelsk ettersom dette var en forutsetning for å klare å bruke maskinene. Disse barna lærte altså uten instruksjon eller veiledning. 

Så ble noen satt til å oppmuntre/beundre barna mens de "jobbet", noe som forsterket læringen med anslagsvis 20%. Disse erfaringene ble så overført til "Gateshead Granny Cloud", der "bestemødre" frivillig sitter en time pr. uke og oppmuntrer/skryter av skolebarn i India ved hjelp av bredbåndsoverføring og webkamera.

Så trekkes prosjektet inn i skoler i Gateshead, der eksperimentet med ikke-styrt læring utføres ved at elevgrupper på 4 får et spørsmål de skal svare på ved hjelp av informasjonssøk. Det understrekes av Sugata Mitra at selve spørsmålet er svært viktig, i dette tilfellet: "Where does language come from?". Elevgruppene har en PC med internettoppkobling til rådighet, og det viser seg at alle gruppene kommer opp med korrekte svar, altså uten at læreren opptrer i sin tradisjonelle rolle. 

Etter 2-3 måneder viste det seg at alle elevene fortsatt kunne det korrekte svaret, og det gir oss da noen spørsmålstegn i forhold til hvordan vi lærere har sett og ser for oss at læring oppstår.

Satt opp mot informasjonskompetansebegrepet får denne metoden noen utfordringer. Vi hører ingenting om hvor elevene hentet sin informasjon eller hvordan de hentet den. Heller ikke hvordan de eventuelt var kritiske til det de fant. I det hele tatt kunne det virke som elevene styrte mye av prosessen selv, uten at vi vet hva de kunne fra før om innhenting av informasjon. Uansett ser det ut som dette eksperimentet ga resultater som absolutt ville være verdt å forske mere på.

IKT og TPO

Ved vår skole blir IKT utnyttet som ressurs for tilpasset opplæring på noen områder. Ofte er dette forbundet med styrking av lese- skriveopplæringen og kan ha form av lesekurs, der elever får ekstra trening i lesing av tekster og enkeltord. Andre ganger brukes det i forbindelse med skriving av oppgaver, da det ofte viser seg lettere for en del elever å få bruke digitalt skriveverktøy framfor blyant og papir. Her ligger det både en motivasjonsfaktor og en gevinst i form av å kunne lagre arbeider i digitale mapper for gjenbruk og vurdering.
En annen måte vi bruker IKT til å tilpasse opplæringen på, er ved å justere ukeplaner/arbeidsplaner for elever slik at noe eller mye av arbeidet kan gjøres digitalt.
Ut fra resultater oppnådd gjennom flere år er det liten tvil om at vi ved vår skole har nytte av å bruke IKT som redskap i tilpasset opplæring. Vi ser stadig eksempler på elever som får et løft når denne ressursen benyttes.

Identifikasjon av typologier av programvare/ressurser for læringsarbeid

Her gjør jeg et forsøk på å bruke "Koschmann-tabellen" og "Hutchings kube" til å plassere tre ressurser. Disse er Lykkehjulet, Xtranormal og Backpacker.

Lykkehjulet er et drillprogram med tre nivåer for inntrening av å angi sannsynlighet. Sannsynligheten skal angis med en brøk, der nevneren er oppgitt på det første nivået, mens elevene selv må skrive inn både teller og nevner på andre og tredje nivå. Riktig svar må gis før de kommer videre, og resultatet ved fullført oppgave oppgis med hvor mange svar som var riktige på første forsøk. Her er ingen bruk av annen animasjon eller lydeffekter.

I Koschmann-tabellen plasserer jeg dette programmet under Computer-Assisted Instruction, fordi elevene møter oppgaver som kun responderes med rett eller galt. Her finnes ingen mulighet for interaktivitet og elevene skal kun drille på dette ene emnet.
I Hutchings kube vil dette da, av samme årsaker, havne lavt nede til venstre. Det er programmet som har det meste av kontrollen, graden av aktivitet er ikke særlig høy, og graden av innlevelse og engasjement vil jeg anta også holder seg på et lavt nivå.

Xtranormal er et spill i en annen kategori. Her får elevene trening i å uttrykke seg skriftlig på engelsk, men teksten de skriver inn, blir replikker framført av figurene de velger å bruke. Her får de også trening i å animere, og det ligger læringspotensiale i å bli kjent med steder, bygninger og kjente personer utfra hvilket scenario de velger.

Dette programmet havner under kategorien Computer-supported collaborative learning, da dette handler mye om å framstille sammensatte tekster. Samarbeid egner det seg også til, f.eks. ved at elevene jobber med hver sine figurer. Jeg synes også at programmet har elementer som passer inn i kategorien Tenkeverktøy, da med tanke på at elevene i stor grad konstruerer sin egen kunnskap.
Plassering i Hutchings kube vil følgelig ligge høyt oppe til høyre, fordi eleven både har kontroll og er svært aktiv, i tillegg til at programmet burde skape både innlevelse og engasjement.

Som min tredje ressurs velger jeg Backpacker, et spill der deltagerne reiser rundt i verden og gjør seg kjent med steder. For å skaffe seg reisepenger, må de ta jobber, og gjennom jobbene blir de kjent med stedet de er på. De kan selv velge reiseruter, og har på denne måten innvirkning på spillets gang. Det egner seg også godt for lagspill. Spillet finnes i tre versjoner, hvorav jeg kjenner de to første, men ventelig er tredje versjon videreført og forbedret i samme retning.

Jeg plasserer Backpacker i kategorien Computer-Assisted Instruction, men med et større underholdningspotensiale enn mange av de tradisjonelle "pugg and play"-programmene. Erfaring med egne unger og elever har vist meg at dette engasjerer og faktisk gir god læringseffekt mht. geografi-kunnskaper og forståelse for valuta.
Hutchings kube gir her en plassering noenlunde midt i for alle tre aksene.

Brokonstruksjon

Å bygge broer er ikke noe jeg har drevet mye med, hverken i virkeligheten eller virtuelt. Det tok da også litt tid før jeg skjønte hva dette gikk ut på, men  da det løsnet ble fort spørsmålet: "Var dette alt?". Nå er jo dette bare en demo-utgave, så trolig ville vi funnet flere muligheter og utfordringer i fullversjonen, men inntrykket jeg satt med var at dette virket litt "gammeldags". Ser vi litt på hva mange av dagens spill tilbyr av bl.a. grafikk og lyd, må nok dette spillet stille litt bak.

Min nivå 3-bro ble seende slik ut og kostet 6911(pund?). Video av testen kan du se her. Som sagt synes jeg dette spillet virket litt for enkelt til å "tenne" elevene, men ser vi på suksesskriteriene i Forskning viser 7, finner vi flere punkter som peker i retning av at dette kunne være verdt å prøve ut i undervisningssammenheng. Dette spillet krever ikke for mye mht. at læreren må sette seg godt inn i det. At spillene skal tilpasses elevsammensetningen og brukes i henhold til uttalte læringsmål, skulle være en grei sak. Mine 7.klasseelever burde kunne skjønne "settingen" ganske greit, og fagmål  i f.eks. matematikk, naturfag og kunst og håndverk ville gjøre dette relevant å bruke. I tillegg tror jeg at spillet ville fungere bra som selvstendig læringsaktivitet uten å måtte være en slags premie for å ha fullført andre aktiviteter.

Digital arena 2 - geotagging

Med bil og kamera dro jeg ut for å finne litt Trysil-natur å feste til minnebrikka. Det ble ikke de mest spennende motivene, men poenget var jo å plassere bilder geografisk, så etter en liten rundtur, inkludert en liten tur i grøfta, hadde jeg det jeg trengte av bildemateriale. 

Bildene lastet jeg så opp i Picasa nettalbum, og ved å følge oppskriften i leksjonens del 5.3, gikk dette forholdsvis smertefritt. Resultatet kan du betrakte her.


Geotagging i Google Earth fikk jeg ikke til å fungere, uvisst av hvilken grunn, men senere har jeg lagt inn en nyere versjon av Picasa, og dermed er tilsynelatende alt i orden. Mulig at denne versjonen, som var laget for Win 7, var det som skulle til.


Hvorvidt dette er "nyttig" kunnskap i skolesammenheng, kan vel diskuteres, men som et lite ledd i prosessen for å bli digitalt kompetent, ser jeg verdien av å kunne også slike ting. Samtidig synes jeg slike ting er artige å drive med og gir litt ekstra motivasjon i studiet.

Sosialweb 2

Vi (gr.3) opprettet en wiki og brukte denne til å vurdere og sammenligne funksjoner i tre forskjellige nettsamfunn. Vi valgte Del og bruk, Moodle og Wikipedia og prøvde oss på en tabell for å tydeliggjøre sammenligningen av funksjonene. Vi brukte nettstedet Wikispaces til å jobbe med oppgava, og dette fungerte ganske bra, men ett minus var at vi ikke kunne jobbe sammen i "realtime". Dette har vi gjort en del i Google docs, og vi savnet denne muligheten. Resultatet kan sees her.

Sammensatte tekster

Denne leksjonen har virkelig gitt meg mange nye tanker og innspill rundt måter og muligheter til å lage sammensatte tekster. Jeg har vært innom flere av programmene som ble presentert i leksjonen, og skulle gjerne kunne brukt enda mer tid på å utforske disse, men jeg har i alle fall fått et førsteinntrykk.
De programmene jeg har prøvd å utforske litt, er først og fremst Comic Life, Xtranormal og Acid Xpress. At elevene her vil finne det inspirerende å jobbe med sammensatte tekster, skulle være ganske innlysende.
Å finne mål i læreplanen byr heller ikke på problemer, for vår del kompetansemål etter 7. trinn. Noen eksempler:

Norsk:

- forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en

sammensatt tekst

- lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

- bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner

- bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon

- vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner

- bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

Engelsk:

- bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring
- bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster

- uttrykke seg på en kreativ måte, inspirert av engelskspråklig litteratur fra forskjellige sjangere og medier

Musikk:

- komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy

   Comic Life er et program der en enkelt kan sette sammen bilder og tekst til flotte og/eller morsomme montasjer, sette inn snakke-/tenkebobler og lage hele tegneserier. Helt klart noe elevene på alle trinn kan ha nytte og glede av og en fin måte å skape variasjon i undervisningen på. En gruppelisens på dette programmet vil helt klart bli vurdert hos oss.

Eksempel  på side laget i Comic Life:

Her har jeg brukt egne bilder der de som er med på bildene vanskelig kan gjenkjennes, og i tillegg har vi foreldrenes samtykke til slik “anonymisert” bruk.

 Xtranormal burde også kunne fenge elevene. Her kan vi lage små animasjonsfilmer med en eller to figurer. Vi kan velge blant mange kjente eller ukjente personer og lokaliteter, og ved å skrive inn kommentarer på engelsk vil figurene snakke med tålelig bra diksjon. Vi kan til og med velge mellom flere typer engelsk (britisk, amerikansk, etc.). Flere andre språk kan brukes, men for oss er ikke det aktuelt. Et “aber” i vår sammenheng er at det kreves registrering for å beholde det en lager, pluss at det koster “poeng” for å lage animasjonene, og disse må kjøpes. Dette gjør at Xtranormal neppe er aktuelt å bruke i vår undervisning, dessverre!

Min test av programmet finner du her.

  Til slutt noen ord om musikkprogrammet Acid Xpress, som er et program til å enkelt lage egne musikksnutter, kanskje best egnet som bakgrunnsmusikk. Veldig kort fortalt “modellerer” en musikk ved å sette sammen små biter (loops) av lyder og musikk. Effekter og bruk av disse minner mye om det vi fant i f.eks. Audacity. Jeg har foreløpig nøyd meg med litt testing av gratisversjonen. Med god hjelp av Multimediabyrån gikk det greit å komme igang. Jeg lastet også ned “loops” herfra, som jeg har brukt i “prøvesnutten”, og før jeg visste ordet av det, hadde det gått flere timer til utprøvingen. Dette var moro!
Så er jo spørsmålet om dette er brukbart som redskap i musikkundervisningen. Tja, dersom de tekniske forutsetningene med utstyr er på plass og muligheten for å jobbe med små grupper, er til stede, skulle dette kunne fungere. Uten tvil ville mange elever få en helt ny opplevelse av å “skape” musikk, og tøyer vi litt, kan vel dette settes inn i begrepet “å komponere”. Konklusjon: Jeg har veldig lyst til å teste dette ut i praksis!

Lenke til Western-snutt laget i Acid Xpress.

Tenkeverktøy

Gruppe 3 har brukt Mindomo til å lage et tankekart til hjelp med oppgaven om sosialweb. 

Vi oppdaget at dette var et flott verktøy å bruke til slike prosesser, selv om vi nok ikke har klart å utnytte det fulle potensialet i programmet. Samarbeidsmulighetene med deling og chat er fine, selv om det hadde vært en fordel dersom flere kunne jobbe samtidig og se hverandres endringer fortløpende, slik som i f.eks. Google dokumenter. Uansett ser vi for oss å bruke Mindomo mer framover, både i gruppesammenheng, individuelt og direkte i undervisning.

Lenke til tankekartet vårt finner du her.

Sosialweb

I henhold til ordlyden i øvingsoppgava har jeg meldt meg inn i tre ulike typer nettsamfunn - det obligatoriske Del og bruk, Facebook og YouTube.
Etter såvidt kort tids bruk er det selvsagt for tidlig å komme med bastante “synsinger” rundt disse nettsamfunnene, så det blir subjektive førsteinntrykk jeg kan bidra med.
Del og bruk virker umiddelbart svært matnyttig med hensyn til å innhente idéer og få nyttige tips til programvare og bruk av denne. Dette ser ut til å være et “must” for enhver pedagog som vil være “digitalt oppegående”. Hvor stor praktisk nytte dette etterhvert vil få i min undervisning, gjenstår å se, men det er innlysende at det her ligger store muligheter til å utvide og forbedre den digitale delen av skoletimene.
Før jeg meldte meg inn som Facebook-bruker hadde jeg en del minustegn rundt dette nett-stedet, ut fra hva jeg hadde hørt og lest om det. Det har vært og er stadig oppslag om folk som havner i vanskelige situasjoner pga. uvettig publisering på dette og lignende nett-steder. Misbruk av informasjon hører vi også mye om, noe det tydeligvis er gode muligheter for.
Etter noen ukers bruk av Facebook ser jeg at det ligger store muligheter her for rask deling av informasjon av ulikt slag - nyttig og unyttig. De unge som vokser opp med dette som en naturlig arena for kontakt med omverdenen, vil ganske sikkert fortsette å bruke denne eller lignende “kanaler” som en del av sin sosiale omgang. Utfordringen for meg som lærer blir å utnytte dette i undervisningen i en eller annen form, noe jeg for øyeblikket har problemer med å skjønne hvordan jeg best skal gjøre. Her trenger jeg innspill og idéer for å se potensialet.
Dette gjelder også i stor grad YouTube. At vi kan legge ut egne og hente ned/se på all verdens videofiler kan nok i en viss grad utnyttes i fag som f.eks. musikk og forming, men igjen er jeg avhengig av å få tips og veiledning for å se det store potensialet her. Kanskje vil medlemskapet i Del og bruk etterhvert gi meg noe av dette?
Jeg har også i løpet av leksjonene om sosial web gjort meg litt bedre kjent med nettsteder som Mindomo og Wikispaces. Her synes jeg det ser ut til å ligge et potensiale i forhold til å bruke disse eller tilsvarende verktøy i min undervisning. Tankekart og kunnskapsdeling i form av wikier tror jeg det skulle være mulig å få elevene til å "tenne" på. Ser fram til å få prøve ut dette i praksis!